Et farvel til fortiden


Black Star Riders
Oslo, Krøsset
3/11-2019

Når Black Star Riders nå er ute for å turnere på sitt fjerde album, «Another State Of Grace», har bandet for alvor rista seg fri fra Thin Lizzy-spøkelset, hvilket betyr at kvintetten byr på utelukkende sitt eget materiale. Black Star Riders har med det blitt et voksent band.

Nå skal det vel kanskje likevel sies at spøkelset ligger der et sted i bakgrunnen, for når bandet fyrer løs med nettopp «Another State Of Grace», og litt senere byr på den herlige, melodiske «Tonight The Moonlight Let Me Down», samt «Soldierstown», er det ingen tvil om at gitarist Scott Gorham fortsatt bærer med seg elementer fra sitt gamle band.

I front for Black Star Riders har vi Ricky Warwick, og denne mannen stjeler mye oppmerksomhet i kveld. Nordiren er rett og slett en ypperlig frontmann, med den nødvendige autoriteten, og samtidig synger han glimrende. Innledningsvis spiller han også akustisk gitar, men når «The Killer Instinct» kommer som andre låt henter også vokalisten frem den elektriske øksa. Dermed er det riktig gitartungt, der Gorham og ferskingen Christian Martucci leverer harmonisolo i klassisk Gorham/Robertson-stil.

Martucci benytter for øvrig stadig anledningen til å backe Warwick på vokalsiden, hvilket gir et fyldig sound. Samtidig danser gitaristen forsiktig rundt på den noe begrensa plassen han har til rådighet. Sånn sett er det trist at Black Star Riders måtte flyttes fra det større Vulkan, men på den annen side kler bandet denne intime settinga, og spillegleden er tydelig tilstede.

Bassist Robbie Crane og trommis Chad Szeliga groover godt i «Testify Or Say Goodbye», mens Gorham gjemmer seg litt bort på høyre side av scena, der han delvis blir stående bak ei søyle. Med Warwick i midten er det uansett vanskelig å stikke seg frem, og når Ricky kaster gitaren for «Ticket To Rise» blir han frontmann med stor F. Warwick oser rock’n roll, og han rocker like hardt selv med akustisk gitar i «Hey Judas».

Det roes noe ned med «Why Do You Love Your Guns?» og «Blindsided», men det er når bandet rocker hardt det gjør seg aller best i kveld. «Bloodshot» sparker dermed godt fra seg, og med «When The Night Comes In» blir gutta nesten punka i uttrykket. Denne energien er som skapt for lille Krøsset, og dermed vinner Black Star Riders på alle måter i kveld.

Når bandet da mot slutten henter frem «Finest Hour» nås en av kveldens topper, og Szeliga får vist seg litt ekstra frem med en trommeintro til «Kingdom Of The Lost», samtidig som det blir nok en tvillingsolo, og refrenget er fengende. Black Star Riders har da også noen riktig gode låter på repertoaret, og den avsluttende «Bound For Glory» er absolutt en av disse. Dermed går bandet ut på høyden, mens Oslos rockere i hovedsak sitter hjemme uvitende om hva de går glipp av.

Jan Dahle

Et farvel til fortiden