Det er ingen tvil om at det etter fem år på Fredriksten festning var knytta stor spenning til hvordan det skulle bli med Tons Of Rock på Ekebergsletta, men all eventuell tvil ble kjapt feid til side da man fikk se hvordan festivalområdet fungerte.

Det skal vel sies at festivalen kanskje ikke helt levde opp til forventningene som ble bygd opp da flyttinga ble annonsert, for inntrykket man fikk av at noen skikkelig store navn var på vei til sletta må sies å ikke ha blitt innfridd. Kiss, Volbeat og Def Leppard er tross alt ikke så store at kapasiteten på festningen helt utelukka disse som trekkplastre i Halden.

Som et resultat fikk vi dermed en veldig trivelig festival, der det aldri var problemer å finne en god plass for å se headlinerne. Dette til tross var festivalen befengt av køer, og rapporter fra merchandisekøen fortalte om folk som rett og slett ga opp. Sånn sett var det noen barnesykdommer, men alt i alt fungerte det hele altså godt, og området var helt ypperlig.

Det at de to største scenene lå i nedre ende av hver sin lille bakke var suverent, men det er samtidig ingen tvil om at festivalens mellomste scene burde vært utendørs, og ikke i et telt. Lyden der var tidvis ikke god, samtidig som mye folk ble stående utenfor teltet, hvilket ikke gir noen god konsertfølelse. Dermed håper vi The Scream Stage er utendørs neste år.

Så ja, det var småting å sette fingeren på, men til tross for dette hadde undertegnede tre riktig trivelige dager på Ekebergsletta. Man skulle selvfølgelig gjerne sluppet den evinnelige ølkastinga, men akkurat det er det ikke noe arrangørene kan gjøre noe med. Man kan uansett ikke annet enn lure på hva som får enkelte til å tro at folk rundt dem har veldig lyst til å oppleve stadige ølskurer og det å få halvfulle ølglass i bakhodet. Uansett, mens vi venter på å bli tørre igjen, la oss trøste oss med noen bilder som et tilbakeblikk på noen fine dager fylt med rock.

For full festivalrapport sjekk ut Scream Magazines augustnummer.

Jan Dahle