Prince «Originals»
Warner Bros.

På åttitallet leverte Prince en mengde med hits, og noen klassiske album, i en periode der produktiviteten var høy. Så høy var faktisk produktiviteten at mannen hadde mye å musikk til overs. En del av dette materialet ble spilt inn med stor suksess av blant andre The Bangles, Prince-avleggere som Apollonia 6, The Time, Vanity 6, The Family, og samarbeidspartner Sheila E. Nå er 15 av disse låtene samla i Prince sine egne versjoner på «Originals».

«Sex Shooter» (Apollonia 6) åpner albumet, og det hele låter umiskjennelig Prince. Selv om dette nok kan betraktes som en demo er produksjonen god – slik den i all hovedsak er på plata – og låta sitter som kjent bra, der de fleste kanskje kjenner den fra «Purple Rain»-filmen. Også The Times «Jungle Love» er med i nevnte film, og Prince-versjonen er det ikke noe å utsette på.

«Manic Monday» (The Bangles) er kanskje den største hiten vi finner på «Originals», og det å høre Prince synge denne er aldeles strålende. Dette er platas gåsehudøyeblikk, der pianolinjene setter en flott stemning. Videre er The Familys «Nothing Compares 2 U» – takket være Sinéad O’Connors versjon – den andre virkelig allment kjente låta her, og igjen er det ikke noe å utsette på låtskriverens innspilling.

Det er funnet plass til hele fire låter som ble innspilt av Sheila E., og pianoballaden «Noon Rendezvous» er riktig fin, mens den uptempo, perkusjonsbaserte «Holly Rock» byr på litt funk-galskap. Tittelsporet til «The Glamorous Life» er uansett en topp når det gjelder Prince sin innblanding i Sheilas solokarriere, og også denne får vi en god versjon av, der saksofonen spiller en hovedrolle.

Prince hadde en forkjærlighet for å jobbe med damer – da ofte damer han også hadde mer enn et profesjonelt forhold til – og Vanity 6, Jill Jones og Martika er blant disse. Førstnevntes «Make-Up» er et godt elektronisk innslag på plata, mens Jones’ «Baby, You’re A Trip» er en så typisk Prince-ballade som det er mulig å finne. Den fine «Love… Thy Will Be Done» (Martika) er for øvrig eneste låt på «Originals» som er innspilt på nittitallet.

Mazarati gjorde seg vel aldri veldig bemerka på våre breddegrader, men de hadde en halvhit i Amerika med Prince-komposisjonen «100 MPH», som byr på et funky utrykk når vi her får den kreative hjernens egen versjon. Igjen låter det veldig Prince fra midten av åttitallet, slik det også gjør i «Dear Michaelangelo» (Sheila E.).

Som en kontrast til sexy damer og konstruerte band, gjorde Kenny Rogers «You’re My Love», som er en streit halvballade her i Prince sin demoversjon. Låta er fin, og understreker atter en gang hvor mye godt stoff den lille eksentrikeren lånte bort. Sånn sett er det materiale gjort av veldig forskjellige artister på «Originals», men når det her fremføres av komponisten selv, er resultatet ei veldig god Prince-plate. Dette til glede for alle som liker mannens åttitallsproduksjon.

Jan Dahle