2021: En oppsummering

Et nytt år er ved veis ende, og som forventa ble 2021 nok en nedtur styrt av koronaens klamme hånd. Samtidig som konsertene med det ble få, var 2021 også året da vi tok farvel med tidenes beste låtskriver og produsent, men det har vært en del å glede seg over på platefronten, så alt har ikke vært elendighet.

For undertegnede kommer 2021 til å huskes best som året himmelen ikke lenger kunne vente på Jim Steinman, og vi med det mista den absolutt største komponisten, tekstforfatteren og produsenten av dem alle. Riktignok har det vært liten produktivitet å spore på denne siden av tusenårsskiftet, men noen glimrende låter har det kommet også de siste 20 åra. Samtidig fikk vi oppleve at mannens livsverk, «Bat Out Of Hell – The Musical», ble en realitet i 2017. Nå er det uansett over, men musikken lever inn i evigheten.

Her på berget var 2021 et godt plateår, etter et skuffende 2020, og mest gledelig av alt var det ferske AOR-bandet Memoria Avenue. Medlemmene er riktignok veteraner, men komboen er ny, og for et album gutta leverte. Samtidig er det alltid gledelig med musikere og band som gir totalt faen i det trangsynte og kred-jagende musikkmiljøet her til lands, og med det gjør akkurat som de vil.

Vi kunne også glede oss over Wig Wams comeback, og østfoldingene leverte med «Never Say Die» sitt beste album noensinne. Kvartetten sto også for en god opplevelse da bandet gjorde en av de få konsertene denne skribenten fikk med seg mellom nedstengingene. Et annet norsk platecomeback man satte pris på var Zeromancers «Orchestra Of Knives». Videre fikk vi oppleve flere veteraner i nye sammensetninger, og Terra Odium leverte teknisk metal på ypperlig vis, mens Zelbo var nok en gledelig melodisk opplevelse.

Internasjonalt kunne vi nyte comeback fra duoen Robert Plant/Alison Krauss, som leverte ei perle av et album, og Helloween som førte «Pumpkins United»-prosjektet inn i studioet. Både Dennis DeYoung og Styx kunne så glede fansen med riktig gode plater, selv om begge tok et ørlite skritt ned etter fenomenale utgivelser ved forrige korsvei.

Når det gjelder comeback er det for øvrig ingen som på noen måte kan matche begivenheten det var da ABBA returnerte med sitt første album på 40 år, og «Voyage» skulle vise seg å være en gledelig overraskelse, selv om vi nok ikke snakker om ei skive som kommer til å stå igjen som en klassiker i diskografien.

Når det gjelder CD-er har man også kunnet glede seg over Norske Albumklassikere – som også er utvida til å bli et LP-prosjekt – der Christer Falck og John Richard Stenberg har påtatt seg jobben en historieløs platebransje har neglisjert i en mannsalder. Det vil si at gutta har sørga for at eldre norsk musikk endelig har blitt tilgjengelig på CD, hvilket gleder oss som har etterlyst blant andre The Kids, Ole I’Dole, Lars og Jannicke på digital disk.

Noen skuffelser har det naturligvis også vært på platefronten, og størst var nok nedturen med The Wildhearts som ikke makta å komme opp med ei skive som var mer enn helt OK. Videre må det nok også sies at veteranene Alice Cooper og Iron Maiden leverte plater som viste seg å ha kort holdbarhet, selv om skivene ikke er dårlige.

Når det gjelder konsertsituasjonen ble den dessverre som forventa, der pesten fortsatte å være den styrende faktoren, hvilket den nok også kommer til å forbli en god stund fremover. Sånn sett er det kanskje ikke grunn til mye optimisme på den fronten, men man rakk i det minste å kose seg med blant andre Åge Aleksandersen & Sambandet, Ole Evenrud og nevnte Wig Wam i året som gikk. Så får vi vente og se hvor mye kos 2022 kan gi…

Jan Dahle

ÅRETS STUDIOALBUM

Memoria Avenue «Memoria Avenue»
Fenomenal AOR.
Robert Plant | Alison Krauss «Raise The Roof»
To stemmer i flott samklang.
Wig Wam «Never Say Die»
På sitt absolutt beste.
Hardline «Heart, Mind And Soul»
Glimrende melodiøs rock.
Thunder «All The Right Noises»
Disse gutta feiler aldri.
Dennis DeYoung «26 East: Volume 2»
Sterk oppfølger.
Zeromancer «Orchestra Of Knives»
Tilbake i god form.
Helloween «Helloween»
Med utvida lagoppsetning.
Styx «Crash Of The Crown»
Leverer fortsatt varene.
Jim Peterik & World Stage «Tigress – Women Who Rock The World»
Melodisk med damer på laget.
Accept «Too Mean To Die»
Et utvanna Accept byr på nok et godt album.
Terra Odium «Ne Plus Ultra»
Superb teknisk metal fra Norge.
Cheap Trick «In Another World»
Opprettholder standarden.
Dream Theater «A View From The Top Of The World»
Blant bandets beste.
Zelbo «In My Dreams»
Nok en norsk melodisk nyvinning.
Transatlantic «The Absolute Universe»
Solid prog fra superteamet.
ABBA «Voyage»
Årets mest uventa.
W.E.T. «Retransmission»
Treffer enda en gang.
The End Machine «Phase2»
Lynch & Co. med nok en sterk utgivelse.
Arc Of Life «Arc Of Life»
Ikke Yes, men veldig bra.
Hex A.D. «Funeral Tango For Gods And Men»
Doom fra Vestfold.
Night Ranger «ATBPO»
Veteranene holder koken.
Big City «Testify X»
Norsk melodisk hardrock.
Toyah «Posh Pop»
Tidvis særdeles bra.
Blackberry Smoke «You Hear Georgia»
Stadig like trivelig.

ÅRETS LIVEALBUM

FM «Tough It Out Live»
Melodiøs konsertfortreffelighet.
Don Airey «Live In Hamburg»
Et musikkliv oppsummeres.

ÅRETS REUTGIVELSER/BOKSER

Norske Albumklassikere på CD
Musikkhistorie på CD.
Metallica «Metallica»
Omfattende historisk dokument.
Marillion «Fugazi»
Suverent bonusmateriale til et suverent remiksa album.
Motörhead «No Sleep ‘Til Hammersmith»
Konsertklassikeren i boks.
David Bowie «Brilliant Adventure (1992-2001)»
Et eksperimentelt tiår med store topper.
Pink Floyd «A Momentary Lapse Of Reason (Remixed & Updated)»
Glimrende album i oppussa versjon.
Prima Vera «1977-1983 – De Gærne Har Det Godt… I Boks!»
Blant det mest etterlengta på CD-formatet.
Roxette «Joyride»
Klassisk album med mye ekstramateriale.
Whitesnake «Restless Heart»
Undervurdert album i boks.
Toyah «The Blue Meaning»
Del to av en ypperlig reutgivelsesserie.

ÅRETS NYINNSPILLING

Jeff Scott Soto «The Duets Collection Vol. 1»
Gir klassikerne nytt duettliv.
Saga «Symmetry»
Nedstrippa og godt.

ÅRETS MEST SKUFFENDE ALBUM

The Wildhearts «21st Century Love Songs»
Nedtur etter den glimrende «Renaissance Man».

ÅRETS LÅT

Toyah «Take Me Home»
Nydelig, med Bobby Willcox på gitar.

ÅRETS DVD/BLU-RAY

Marillion «With Friends At St. David’s»
Seriøst bra med orkesterbacking.
Bruce Springsteen «The Legendary 1979 No Nukes Concerts»
Historiske konserter på TV-skjermen.
Toto «With A Little Help From My Friends»
Koronakonsert og presentasjon av det nye Toto.
Gamma Ray «30 Years Live Anniversary»
Jubileum under nedstenginga.
a-ha «The Movie»
Norsk musikkhistorie.

ÅRETS BESTE KONSERTER

Åge Aleksandersen & Sambandet, Rockefeller, Oslo 10/9
Beste på lenge fra dette laget.
Wig Wam, Sarpsborg Torg, Sarpsborg 26/6
Svært hyggelig gjensyn.
Ole Evenrud, Sponvika Vertshus, Sponvika 9/7
En trivelig kveld ved sjøen.
Suicide Bombers, Rock In, Oslo 6/11
Med noe nytt.
Landeveiens Helter, Vulkan Arena, Oslo 30/10
En kombo som leverer fest.
Nightwish, Oslo Spektrum, Oslo 14/11
Så det er sånn det føles å være på stor konsert.

ÅRETS MEST BEGREDELIGE KONSERTOPPLEVELSER

Alle det ikke ble noe av
For andre år på rad…

ÅRETS MEST INTIME

Åge Aleksandersen & Sambandet, Rockefeller, Oslo 10/9
Det fungerte bedre enn forventa med 200 sittende publikummere.

ÅRETS DETTE VIL VI HA MER AV

Memoria Avenue
Her trenger vi konserter og oppfølgeralbum.

ÅRETS INTERVJUOBJEKT

Robin Zander (Cheap Trick)
Trivelig prat med en gammel favoritt.
Kim Ljung (Zeromancer)
Det blir alltid hyggelig med Kim.
Alice Cooper
Noen få minutter med legenden.

ÅRETS DET ER NOK NÅ

Covid-19
Pesten går for vandrepokalen.

ÅRETS COMEBACK

ABBA
Comeback kan vel ikke bli større enn dette.

ÅRETS BRANSJEPERSONER

Christer Falck & John Richard Stenberg
Gutta som ga musikkhistorie til folket.

ÅRETS FOTTUR

To hell and back 30/5
Hvorfor?!
Miraklenes tid 17/8
Kanskje tidenes mest meningsløse fottur.
Thirsty like the wolf 21/5
Sveket av en brusautomat.

ÅRETS MEST LESTE PÅ ROCK AND ROLL DREAMS

Fra utskudd til udødelige bakgårdsrockere
Historien om Backstreet Girls’ først 20 år lever sitt eget liv på nettet.
Du tror det ikke før du får CD
Nyheten om Norske Albumklassikere på CD.
Ikke Gud, bare Ole Evenrud
Nok en historisk gjennomgang.
Jim has left the building
Vi minnes Jim Steinman.
Tordenbrak
Historien om TNTs beste album.

2021: En oppsummering