Kanadiske Saga har benytta nedstengingstiden til å løfte en del av sine beste låter frem i et nytt lys, hvilket vil si at utvalgte perler fra 1978 og fremover har fått nye, akustiske arrangementer. Dette inkluderer også krydder i form av fele og cello.
Med «The Pitchman» innledes det hele nærmest a kapella, før vokalist Michael Sadler får pianobacking fra Jim Gilmour, og resten av bandet etter hvert kommer inn. Trekkspillet hentes også frem, og deretter blir det felesolo. Dette er altså veldig annerledes, men det fungerer godt der bandet opprettholder det progressive elementet i musikken, og gitarist Ian Crichton drar i vei.
«The Perfect Time To Feel Better» består av biter fra tre forskjellige album, der det ligger et visst folkemusikkpreg over instrumentbruken. Også «The Right Side Of The Other Hall» er en medley, og denne består av utdrag fra «Trust». Dermed blir vi også tatt med inn på 2000-tallet.
Videre dukker det underveis opp tre bidrag til «Chapter»-serien, der «Images (Chapter 1)» er først ut. Dette er neddempa, med klarinett som tilsetning, og riktig fint om du er klar for noe helt annerledes. Gutta er heller ikke redde for å variere på gitarsiden, hvilket fører til at banjoen dukker opp i en riktig god «Always There».
Noen korte mellomspill er også lagt inn i løpet av reisa, og «La Foret Harmonieuse» er i hovedsak Gilmour som utfolder seg på pianoet, med litt vokal fra Sadler på toppen. Dette før «Wind Him Up» kommer som noe tilnærma en rocker, med småheftig felesolo. Alt i alt er «Symmetry» et interessant album, som muligens vil splitte fansen.
Jan Dahle