Nesten tilbake til start


Zeromancer «Orchestra Of Knives»
Trisol

Det har gått hele åtte år siden Zeromancer var aktuelle med «Bye-Bye Borderline», og medlemsbytte, Seigmen og pandemien kan sikkert dele på skylda for dette, men nå er uansett ventetiden over når «Orchestra Of Knives» endelig ser dagens lys. Her får også fansen på mange måter akkurat det den forventer.

Trommis Noralf Ronthi legger rytmene som dominerer innledningsvis når «Testimonial» åpner «Orchestra Of Knives», og straks Alex Møklebust begynner å synge legger Zeromancer-følelsen seg over det hele, og i det gitarene kommer inn låter dette klassisk Zeromancer. Kombinasjonen av det elektroniske og det småindustrielle er ved det velkjent.

Det groover godt i albumets første singel, «Damned Le Monde», og igjen tas man på mange måter tilbake mot tidlig 2000-tall, der det er veldig melodisk. «Mourners» var singel nummer to og her er Zeromancer på sitt mer synthbaserte, mens tredje singel, «Terminal Love», er veldig fokusert rundt Møklebusts melodiøse vokal, før det småstøyende refrenget løfter låta opp og frem. Dette er god bruk av dynamikk.

I «Transparency» er bassen ultratypisk Zeromancer, og samtidig er låtmaterialet også godt på «Orchestra Of Knives», selv om man nok ikke finner noen ny «Clone Your Lover», «Doctor Online» eller «Need You Like A Drug» her. Et spor som «Worth Less Than Deutsche Marks To Me» er melodisk sett heller ikke Zeromancer på sitt mest tilgjengelige, men samtidig er uttrykket tøft.

Albumets tittelspor ligger på sin side mye i et mellomsjikt, der det i stor grad handler om det elektroniske, før det bygger seg opp mot noe tyngre og mer massivt. Dette er heller ikke Zeromancer på sitt mest melodiske, og sånn sett er dette kanskje litt mer utfordrende for lytteren.

Med «Stand On Ceremony» roes det så noe ned med et luftig uttrykk og seige rytmer, før et blytungt refreng slår lytteren rett i trynet. Dermed har Zeromancer levert et variert album, som byr på mye av det velkjente soundet, og sånn sett også gir fansen det den ønsker seg.

For et ferskt intervju med bassist Kim Ljung sjekk ut Scream Magazines septembernummer, som er i salg nå.

Jan Dahle

Nesten tilbake til start