Gribbene «På Vei Til Helvete»
Voices Of Wonder

Gribbene er ute med sitt tredje album, og bandet holder seg fortsatt innenfor sitt godt innarbeida uttrykk. Det betyr passe hardtslående musikk på morsmålet, som ligger godt forankra innen den norske rocketradisjonen.

Bandet traff blink med den selvtitulerte debuten for fire år siden, mens oppfølgeren, «Megomani», i ettertid nok må sies å ha vært en liten nedtur. Nå plasserer gutta seg kvalitetsmessig mellom disse to skivene, der «Halv Fire» innleder «På Vei Til Helvete» med et velkjent Gribbene-uttrykk.

Det løfter seg så med den riffdrevne og melodiske «Kom Inn». Hele veien låter det uansett umiskjennelig Gribbene, og det skal påpekes at vokalist Marius Roti er mye av bandets identitet. Mannen har en stemme som har både en viss røffhet og et melodisk preg, hvilket gjør seg godt i «Gi Meg Fred» og et uptempo og litt punka spor som «Det Brenner».

Også gitarene til Kim Raaden Hoque er gjerne av det melodiøse slaget, slik som i «Blodtap», men de melodiske elementene til tross er Gribbene rimelig kompromissløs og rett frem rock. Dette resulterer i gode låter som «Når Skal Du Videre» og «Strupetak», mens «Se Han Bryter» fremviser bandet fra en god og litt lettere side.

«Familiemiddag» er Gribbene på sitt mest punka, og dette fungerer også bra, før et litt mer moderat utrykk avslutter albumet i form av det gode tittelsporet. Dermed har gutta levert god rock, samtidig som bandet har løfta seg et knepp igjen siden sist, hvilket bør glede fansen som har fulgt bandet siden debuten.

Jan Dahle