Night Ranger «ATBPO»
Frontiers

Hvorfor Night Ranger har valgt å forkorte tittelen «And The Band Played On» til fem bokstaver som egentlig ikke gir noen mening er forunderlig, men mindre forunderlig er det at kvintetten nok en gang leverer klassisk melodiøs hardrock.

Tittelen poengterer at gutta ikke har latt seg stoppe av pandemien, og Night Ranger sparker da også godt fra seg i lockdown-studioene når «Coming For You» er første låt ut. Det blir etter hvert også en litt småheftig gitarsolo, men som typisk er når det gjelder Night Ranger skulle man likevel ønske at Brad Gillis fikk komme mer i front slik han i sin tid gjorde på «Speak Of The Devil».

Det svinger uansett godt av riffinga i den påfølgende «Bring It All Home To Me», og dette er i tillegg riktig så fengende. Det er mye solid gitartraktering utover på albumet, der Keri Kelli også bidrar med sitt. Når Jack Blades og hans medskyldige også treffer på melodisiden er Night Ranger et riktig bra band, og samtidig kan orkesteret være mer uptempo og hardtslående, slik som i «Breakout» og den energiske «Monkey».

Eric Levys piano er med på å gjøre «Hard To Make It Easy» til munter rock’n roll, og her er gitarsoloen igjen av det småheftige slaget, samtidig som koringene sitter riktig godt. Alt som har vært så langt står så i sterk kontrast til balladen «Can’t Afford A Hero», men i det hele tatt leverer gutta et variert repertoar på «ATBPO».

Riffinga i «Cold As December» er tung og god, samtidig som det er bra driv i låta. Det lånes så heftig fra «We Will Rock You» innledningsvis i «Dance», men uansett hvor gutta legger seg på rockeskalaen handler dette om fengende låter, selv om man også finner den mer anonyme «The Hardest Road» her. Helhetlig kommer Night Ranger uansett godt i mål, og med den spretne «A Lucky Man» og den midtempo «Tomorrow» mot slutten av «ATBPO» er det lite å sette fingeren på

Jan Dahle