Insomnia i boks


Motörhead «No Sleep ‘Til Hammersmith (40th Anniversary Edition)»
BMG

Rockehistorien kan by på en del ultraklassiske konsertplater som «Kiss’ «Alive!», Thin Lizzys «Live And Dangerous», Deep Purples «Made In Japan», Cheap Tricks «At Budokan» og naturligvis Motörheads «No Sleep ‘Til Hammersmith». Det er selvfølgelig en evig debatt rundt hvilket livealbum som er best, men at sistnevnte er blant de aller ypperste er sikkert. Samtidig er «No Sleep ‘Til Hammersmith» på mange måter selve definisjonen av Motörhead, og når albumet nå slippes i jubileumsutgave blir opplevelsen enda mer komplett.

Rock’n roll blir ikke råere og mer skitten enn når du hører Lemmy Kilmister, «Fast» Eddie Clarke og Phil «Philthy Animal» Taylor dra i gang med «Ace Of Spades», og med det er en 40 minutter lang leksjon i hvordan det skal gjøres i gang. Det oser av råskap, men samtidig har produsent Vic Maile klart å skru trioens røffhet til et godt lydbilde.

I hovedsak er innspillingene gjort i Newcastle og Leeds i mars 1981, men en fortreffelig «Iron Horse/Born To Loose» sies å stamme fra året før. Det hele er uansett sydd sammen til en helhetlig lytteopplevelse, der udødelige «Stay Clean», den litt seigere «Metropolis», og den hardtslående «The Hammer» kommer i første del. Dette er Motörhead på sitt ypperste, der Clarke byr på hissige gitarer, Lemmy basser på sitt særegne vis, og Taylor banker i vei på slagverket.

Man kan argumentere for at enkelte senere livealbum fra bandet har et strammere lydbilde og er tightere i fremførelsene, men det er nettopp den upolerte råskapen som er hemmeligheten bak «No Sleep ‘Til Hammersmith». Når gutta drar i gang med «Overkill» oser det da også av høyt energinivå, spilleglede, ungdommelig sult, og en totalt fandenivoldsk holdning fra bandets side.

Det at så godt som hver eneste låt på egenhånd også står igjen som klassikere understreker hvilken solid samling Motörhead-komposisjoner vi finner på albumet. «(We Are) The Road Crew», «Bomber» og «Motörhead» er møkkete rock’n roll akkurat slik den skal være, og «No Sleep ‘Til Hammersmith» fanger selve essensen i Motörhead og bandets musikk på ypperste vis.

Det er en omfattende mengde bonusmateriale å få med på kjøpet når «No Sleep ‘Til Hammersmith» feires med denne reutgivelsen, og først ut er liveinnspillinger av «Over The Top» og «Train Kept A-Rollin'». Disse er tidligere utgitt, men tre låter innspilt under en soundcheck er nye for fansen. Mest interessant her er det kanskje med «Limb From Limb», der gutta bruker flere forsøk på å komme seg gjennom låta.

Da det ble sluppet en deluxe-versjon av «No Sleep ‘Til Hammersmith» for 20 år siden ble de to diskene fylt opp med flere innspillinger fra de tre konsertene som utgjorde det opprinnelige albumet, men nå får du alle konsertene i sin helhet om du velger boksen. Om du heller satser på LP-versjon eller dobbel-CD-en får du med konserten fra Newcastle 30. mars 1981. Dette er den siste av de tre kveldene som ble spilt inn for liveplata.

Igjen er dette naturligvis Motörhead på sitt absolutt råeste, og i tillegg til låtene som var på originalalbumet finner vi her blant andre «Shoot You In The Back», «Jailbait», «Leaving Here» og godbiten «The Chase Is Better Than The Catch». Setlista på de tre konsertene er identisk, med unntak av at «Iron Horse/Born To Lose» er lagt til denne andre kvelden i Newcastle. Dette forklarer igjen hvorfor denne klassikeren er blant stoffet vi finner på det tidligere nevnte soundcheck-opptaket fra samme dag, men uten at det hjalp siden trioen likevel sliter med å komme seg gjennom låta også under konserten.

Videre byr boksen på opptakene fra Newcastle 29. mars og Leeds kvelden i forveien. Disse tre diskene gir deg all den uredigerte råskapen, og det låter langt fra perfekt hele veien, der vi også får en fullstendig upolert miks. Vi snakker uansett om et veldig godt innblikk i hvordan Motörhead fremsto live på denne turneen, der Lemmy tradisjonen tro tilegner låter, og nok en tradisjon er innført når «The Chase Is Better Than The Catch» blir introdusert med alternative titler. I det hele tatt er det en del uhøytidelighet mellom låtene, og dette er med på å gjøre det underholdende å lytte til tre konserter med i hovedsak identisk setliste.

Dette er uansett boksen for de som aldri får nok Motörhead, og for alle som har et kjærlighetsforhold til «No Sleep ‘Til Hammersmith». Samtidig kan du lese historien rundt den aktuelle Motörhead-perioden, ført i pennen av Kris Needs. Han har gravd i sitt eget arkiv, hvilket inkluderer intervjuer fra den gang da. Needs får også inn andre vinklinger via medlemmer fra Weapon og Trust, som varma opp for Motörhead i perioden etter «Ace Of Spades». Historien avsluttes så med den smått legendariske Heavy Metal Holocaust-festivalen i august 1981. Dette er godt lesestoff, og boksen er i det hele tatt en fullkommen historieleksjon.

Jan Dahle

Insomnia i boks