The Carburetors «Laughing In The Face Of Death»
Steamhammer
The Carburetors har muligens som mål å bevise at Boston er et produktivt band, for med tett oppunder ti år siden forrige album setter kvintetten nærmest rekord i treghet. Det er da også så godt som umulig å leve opp til forventningene som bygger seg opp over så lang tid, men det er likevel ingen grunn til å tvile på at bandet fortsatt leverer når «Laughing In The Face Of Death» nå er ute. Les mer «Ventetiden er over»
Jeff Lynne’s ELO «Alone In The Universe»
Columbia
Det er nesten 30 år siden Electric Light Orchestra sa takk for seg for første gang, og Jeff Lynnes forsøk på å blåse liv i orkesteret igjen i 2001 ble ingen kommersiell suksess. Etter fjorårets vellykka konsert i London velger mannen nå å gjøre et nytt forsøk, og resultatet er «Alone In The Universe». Les mer «Overraskelsescomeback»
Magnus Karlsson’s Free Fall «Kingdom Of Rock»
Frontiers
Svenske Magnus Karlsson har hatt et tett samarbeid med Frontiers Records i en årrekke, og han har vært involvert i flere av selskapets prosjekter. For oss nordmenn ligger nok Starbreaker og Allen/Lande nærmest. Vokalister fra begge disse prosjektene er da også involvert når Karlsson nå er ute med sitt andre Free Fall-album, der melodiøs hardrock står på programmet. Les mer «All star-prosjekt med svensk ledelse»
Dave Gahan & Soulsavers «Angels & Ghosts»
Columbia
Med unntak av «Exciter» er Dave Gahans «Hourglass» det beste som har kommet fra Depeche Mode-leiren på denne siden av tusenårsskiftet, men noe rent soloalbum fra vokalisten har vi ikke fått siden 2007. Samarbeidsalbumet «The Light The Dead See» med electronica-duoen Soulsavers ble derimot sluppet i 2012, og nå har Gahan og Soulsavers igjen slått seg sammen, og med det fortsetter det med i hovedsak litt neddempa musikk. Les mer «Neddempa og fint»
Faces «1970-1975: You Can Make Me Dance, Sing Or Anything…»
Rhino
Faces tok form da The Small Faces mista frontmann Steve Marriott på tampen av sekstitallet, og nye ansikter i denne sammenhengen ble de fremtidige legendene Ronnie Wood og Rod Stewart. Disse to slo seg sammen med de gjenværende medlemmene fra forgjengeren – bassist og tidvis vokalist Ronnie Lane, trommis Kenney Jones og tangentist Ian McLagan – og sammen skapte kvintetten i løpet av første halvdel av syttitallet fire studioalbum. Det er disse platene, samt en samling av singelkutt, som er å finne i boksen «1970-1975: You Can Make Me Dance, Sing Or Anything…». Les mer «Klassisk britisk rock»
a-ha «Memorial Beach – Deluxe»
Rhino
a-has siste plate før den lange pausa på slutten av nittitallet var 1993s «Memorial Beach», der trioen viser seg fra en relativt mørk side. Suksessmessig kunne ikke plata helt leve opp til sine forgjengere, men det har så visst ikke noe med kvaliteten å gjøre. Les mer «Undervurdert periodefarvel»
a-ha «East Of The Sun, West Of The Moon – Deluxe»
Rhino
Når det gjelder denne serien med reutgivelser var «East Of The Sun, West Of The Moon» den plata det var knytta størst spenning til når det gjelder ekstramaterialet, da dette er den eneste a-ha-skiva der det ikke finnes b-sider eller remikser fra den opprinnelige perioden. Noe det derimot er mindre spenning rundt er selve albumet, som står igjen som a-ha beste plate. Les mer «Den musikalske toppen»
a-ha «Stay On These Roads – Deluxe»
Rhino
Etter den sterke «Scoundrel Days» skulle «Stay On These Roads» vise seg som en liten hump i veien mot perfeksjonen. Vi har nå kommet frem til a-has tredje fullengder, og med det ei plate som igjen fremviser et litt ujevnt låtrepertoar, og en produksjon som har mista litt av stinget fra forgjengeren. Les mer «Den store nedturen»
a-ha «Scoundrel Days – Deluxe»
Rhino
Normalt gjør jeg ikke streite anmeldelser – med «høyttalerkast» – av gamle utgivelser, men når «Hunting High And Low» nylig er sluppet i jubileumsutgave, og «Stay On These Roads», «East Of The Sun, West Of The Moon» og «Memorial Beach» nå slippes som deluxe-versjoner, gjør jeg et unntak for å komplettere historien. Denne versjonen av «Scoundrel Days» ble sluppet i 2010, sammen med en deluxe-utgave av «Hunting High And Low». Les mer «Den sterke andreplata»
Bryan Adams «Get Up»
Polydor
Det begynner å bli lenge siden Bryan Adams leverte et kanonalbum, men med «Get Up» byr kanadieren i det minste på en musikalsk opptur. Dette sikkert mye takket være at mannen har skrevet plata sammen med sin gamle samarbeidspartner, Jim Vallance, og samtidig setter produsent Jeff Lynne sitt distinkte preg på lydbildet. Les mer «Kanadier på riktig vei»
Rock And Roll Dreams 