The Carburetors «Laughing In The Face Of Death»
Steamhammer

The Carburetors har muligens som mål å bevise at Boston er et produktivt band, for med tett oppunder ti år siden forrige album setter kvintetten nærmest rekord i treghet. Det er da også så godt som umulig å leve opp til forventningene som bygger seg opp over så lang tid, men det er likevel ingen grunn til å tvile på at bandet fortsatt leverer når «Laughing In The Face Of Death» nå er ute.

En del av materialet er allerede kjent for fansen, og de første av platas låter begynte så smått å snike seg inn i livesettet helt tilbake i 2007. Tre av spora har også vært å finne på singler, men disse dukker opp i nyinnspilte versjoner på «Laughing In The Face Of Death».

Når «Hellfire» åpner albumet åpenbarer det seg et løsere lydbilde enn på bandets to foregående album, og samtidig aner man til tider litt mer metal. Det er godt driv i åpningssporet, og gutta byr på et refreng som er som skapt for publikum til å hive seg med på. På gitarssiden tilføres det for øvrig noe som kan minne om en halv Judas Priest-solo.

«Lords Of Thunder» kjører på som et godstog, med et rett frem riffdriv, før Chris Nitro slenger inn noen doble basstrommer i forbindelse med refrenget. Her bidrar også Shagrath på vokalsiden, og med det videreføres samarbeidet mellom Dimmu Borgir-vokalisten og Eddie Guz.

Den første av de tidligere utgitte låtene er «Don’t Touch The Flame», og at dette er ei glimrende låt er for lengst bevist. De andre nyinnspillingene er den sterke «Bullet» og «Blood For Blood» – med godt solospill fra Stian Krogh – og begge fungerer godt også denne gangen.

«(Find The Man Who Turned) Water Into Wine» byr på høyt tempo og slidegitarer, og her låner tromminga mye fra Motörhead. Uttrykket er litt annerledes enn vi er vant til fra bandet, men det er samtidig aldri noen tvil om hvem dette er, selvfølgelig mye grunnet Eddies særegne stemme.

Det blir noe anonymt med «The Wolves Are Gonna Howl Tonight», og det tilføres et lite AC/DC-parti, som igjen forteller noe om at dette bandet er basert på inspirasjoner fra klassiske rock- og metal-band. Sistnevnte inspirasjonsretning kommer til sin fulle rett i «Days Of Metal», og det fungerer bra.

«Shot Full Of Noise» er aldeles ypperlig The Carburetors, der tempoet nok en gang er høyt, og melodibruken god. Igjen tilføres det for øvrig også slidegitar, og det kler låta veldig godt. Dette er «Laughing In The Face Of Death» på sitt beste, og The Carburetors i god form, som garantert treffer fansen på hjemmebane.

Den definitive bortebanen åpenbarer seg så i platas avslutningskutt, «(Tonight We’re Gonna) Die Like Heroes», som er en ren pianoballade, med kun cello som tilleggsinstrument. Dette er like sjokkerende som det i sin tid var med «1916» fra Motörhead, og vi snakker dermed om et svært modig trekk fra bandet. En nydelig avslutning på «Laughing In The Face Of Death».

Alt i alt har The Carburetors kommet opp med et sterkt album – der låtene vokser for hver gjennomhøring – og selv om plata viser en musikalsk utvikling, er det utvilsomt The Carburetors vi hører.

Et ferskt intervju med bandet kan for øvrig leses i Scream Magazines desembernummer, som er i butikkene ca. 15 desember.

Jan Dahle