Kane Roberts «The New Normal»
Frontiers

Kane Roberts er muskelgitaristen som var sterkt delaktig i Alice Coopers fabelaktige comeback med «Constrictor» i 1986, og som i 1991 – med god hjelp fra Desmond Child – leverte ei suveren soloplate i form av «Saints And Sinners». Siden den gang har ikke aktiviteten vært høy, men på tampen av nittitallet kom mannen igjen på banen med det gode prosjektet Phoenix Down. I senere tid har Kane så begynt å røre på seg igjen, og er nå fremme ved «The New Normal», som vi må håpe ikke er nettopp en ny normal.

Til «Above And Beyond» har Roberts samla sine gamle Alice Cooper-kolleger Kip Winger (bass), Ken Mary (trommer) og Paul Taylor (tangenter) i et spor som produksjonsmessig er et eneste kaos. Nettopp kaos og total mangel på helhet er da også mye av problemet med «The New Normal», der mannen prøver å tilføre sin metal moderne elementer, samtidig som låtmaterialet ikke holder mål.

Hovedpersonen skulle utvilsomt fått inn noen flere hjelpende hender på både produksjons- og komponeringssiden, for her faller det gjennom på alle plan. Da hjelper det heller ikke at både Alice Cooper og Arch Enemys Alissa White-Gluz gjester på «Beginning Of The End», for det låter bare ikke bra, selv om det er noe heftig gitarspill her.

Med «Who We Are» roes det noe ned, men igjen blir man mest sittende å fundere over hva slags ideer som ligger bak arrangement og produksjon. Tanken kan i alle fall ikke ha vært å gjøre noe som gir lytteren noe glede seg over, men samtidig må man kanskje berømme Roberts for å variere uttrykket, noe han også gjør når akustiske gitarer får en fremtredende rolle i den albumbeskrivende «Forever Out Of Place».

Det er også godkjente elementer på riffsiden i «Wonderful», men dette er langt fra nok til at sporet holder helt inn, for igjen oppstår det et idemessig kaos uten mål og mening. Den tidvis minimalistiske «The Lion’s Share» er også nesten godkjent.

Et høydepunkt på skiva blir den avsluttende og roligere «Wrong», der det sitter brukbart på melodisiden, samtidig som det igjen er gode gitarer. Det litt tyngre åpningssporet «King Of The World» har også gode sider ved seg, samtidig som det er en artig kuriositet at nåværende Alice Cooper-gitarist Nita Strauss dukker opp for å måle krefter med sin forgjenger fra 30 år tilbake.

Jan Dahle