Med fokus på gitarene


Holter «Vlad The Impaler»
Frontiers

Trond Holter slapp i fellesskap med Jørn Lande i 2015 «Dracula – Swing Of Death», og nå er oppfølgeren ute. Lande er bytta ut med Nils K. Rue fra Pagan’s Minds, og mannskapet er for øvrig ellers det samme som har gjort noen spredte konserter. Når gjengen har funnet veien til scenene har også noen spor fra «Vlad The Impaler» stått på programmet, så fansen er kjent med noe av det nye materialet.

Det er et tungt og massivt sound som slår mot deg når «The World’s On Fire» innleder «Vlad The Impaler», og Holters gitarer blir på sin måte en dominerende faktor, både her og på resten av albumet. Det er da også nettopp dette elementet som løfter materialet, for melodimessig skorter det litt her og der. Dette blir dermed på mange måter ei gitarplate.

At gitarist Holter mener alvor viser han nemlig fra første stund, der soloene sitter som de skal, og riffinga er kul. Det massive og orkestrerte uttrykket tilfører også mye godt, som for eksempel i platas instrumentale tittelspor. Dermed blir dette ei skive som fungerer overraskende bra til å ha et såpass anonymt låtmateriale å by på. Tangentist Erling Henanger skal også ha sin del av æra for dette, der han krydrer godt underveis, slik som med solopartiet i «Awakened».

Nils K. Rue gjør, som så ofte før, en solid vokaljobb, og når vi er fremme ved «The Last Generation» tar Eva Iselinn Erichsen over for Rue. Det roes for øvrig litt ned når dama synger «Shadows Of Love», noe som tilfører et nødvendig pusterom i det ellers massive uttrykket «Vlad The Impaler» byr på. Duett blir det mellom de to vokalistene i «Save Me Part II», men kombinasjonen av de to stemmene kunne godt vært brukt mer på skiva.

Uansett er «Vlad The Impaler» først og fremst ei plate som vil treffe fans av heftige gitarer, og da selvfølgelig fans av Holter, for på gitarsiden er dette altså ypperlig.

Jan Dahle

Reklamer
Med fokus på gitarene