Alice Cooper «Paranormal»
e-a-r

Etter det vellykka samarbeidet med Bob Ezrin på «Welcome 2 My Nightmare», har Alice Cooper igjen slått seg sammen med sin produsent fra glansdagene for å spille inn «Paranormal». Resultatet er ikke like solid denne gangen, men det er likevel mye bra ved skiva.

Tittelsporet åpner det i underkant av 35 minutter lange albumet, og det er litt klassisk Cooper over vokallinjene innledningsvis, og låtoppbygginga har også mye tradisjonelt ved seg. Samtidig må det nevnes at Roger Glover gjester på dette kuttet, og U2s Larry Mullen står for det meste av trommer på skiva. Dette betyr at mannens faste band er fraværende, med unntak av Tommy Henriksen, som deler mye av gitararbeidet med Tommy Denander.

Det er et litt røffere uttrykket i blant andre «Dead Flies» og «Rats», der sistnevnte er rå rock’n roll. Med «Paranoiac Personality» løfter det seg til albumets toppsjikt, der groovet er godt og melodibruken sterk. Rock’n roll i form av «Fallen In Love» – med Billy Gibbons på gjestegitar – er også helt godkjent, der det er en del tekstmessige hint til fortiden.

Det litt tunge riffdrivet i «Private Public Breakdown» kombineres med lette og melodiske melodilinjer, mens en cover av Villebillies’ «Holy Water» på sin side tar oss med tilbake mot «Welcome To My Nightmare», med blåsere og kabaretelementer.

Med den avsluttende «The Sound Of A» gjenskapes så noe av stemninga fra «DaDa», og dette er «Paranormal» på sitt aller beste. Produksjonsmessig er det hele for øvrig relativt retro – med både musikalske og lyriske hatteløft til Coopers historie – hvilket fungerer. Plata er også jevnt over god, der den består av låter som vokser, men de helt store kanonlåtene uteblir.

Hvis du går for den doble versjonen av «Paranormal» får du åtte spor ekstra. Seks av disse er ferske liveinnspillinger av klassikere som «No More Mr. Nice Guy», «Billion Dollar Babies» og «School’s Out», som låter veldig bra.

Det virkelig interessante er uansett to nye studiospor, innspilt med de gjenlevende fra det originale Alice Cooper-bandet. Her er det Neal Smith som sparker «Genuine American Girl» i gang, før et litt muntert sekstitalls preg etter hvert åpenbarer seg i refrenget. Dette er rett og slett en trivelig trall, der både gitarist Michael Bruce og bassist Dennis Dunaway også får vist seg godt frem.

«You And All Of Your Friends» er litt mer hardtslående, og ikke like sterk på melodisiden, men like fullt et spor som er med på å gjøre den doble versjonen av skiva helt nødvendig for enhver gammel Alice Cooper-fan.

For undertegnedes ferske intervju med Alice Cooper, hold utkikk etter Scream Magazines septemberutgave.

Jan Dahle