Alice Cooper
Halden, Tons Of Rock
24/6-2016

Der Black Sabbath var torsdagens bidrag fra geriatrisk avdeling, er det Alice Cooper som skal vise at de gamle er eldst i kveld. Med et nytt show skal vi også få noen overraskelser, men først ut er en ultraklassisk åpning i form av troikaen «The Black Widow», «No More Mr. Nice Guy» og «Under My Wheels».

Cooper har et særdeles kompetent band rundt seg for tiden, og med tre gitarister rocker det godt. Det er da også et rent rockeshow med lite teater innledningsvis, men det er helt greit, for Cooper har så visst nok av låter som står godt på egne musikalske ben. «Public Animal #9» er riktignok litt overflødig, men «Long Way To Go» blir derimot en særdeles gledelig overraskelse.

Når Alice selv også er i storform fungerer dette veldig bra, og dermed kan ikke livefavoritter som «Billion Dollar Babies», «I’m Eighteen» og «School’s Out» feile. «Halo Of Flies» er også fornøyelig, og for å gi Alice litt pusterom blir det her trommis Glen Sobel gjør sin solo. Gitarist Nita Strauss innleder på sin side «Poison» med sin solospott.

Til «Feed My Frankenstein» kommer Nikki Sixx inn med bassen, mens Alice selv er ikledd blodig frakk, og dermed innledes kveldens korte teatersekvens. Dette betyr at vi igjen får se en gigantisk Frankenstein-Cooper, før det er tid for tvangstrøye og ufordragelig sykepleier i «Ballad Of Dwight Fry», og at Alice må godta å skille hode og kropp akkompagnert av «Killer».

Mannen gjenoppstår på kirkegården, og som ellers de siste åra er det dermed tid for en hyllest til Coopers avdøde venner. Også denne sekvensen er ny, og særdeles oppdatert. Keith Moon hedres med en grei «Pinball Wizard», mens Alice plukker frem igjen «Fire» for å hylle Jimi Hendrix.

Deretter er det David Bowies «Suffragette City» som står på programmet, før bassist Chuck Garric tar vokalen i en «Ace Of Spades» som får det til å koke blant publikum. Man kan selvfølgelig diskutere hvor nødvendig det er at Alice gjør coverlåter, men måten han gjør det på får uansett det hele til å gli godt inn i Cooper-konseptet.

Avslutningsvis markerer Alice valgåret med «Elected», der Donald Trump og Hillary Clinton flyr i tottene på hverandre, for så å bli litt småintime. Med det har Alice Cooper levert en solid konsert, som understreker at alder ikke er noen hindring.

Jan Dahle