Stjernespekket hyllest

Diverse Artister_The Art Of McCartney
Diverse Artister «The Art Of McCartney»
Arctic Poppy
3

Noen av tidenes største artister bidrar når Paul McCartneys og hans musikk skal feires på denne dobbel-CD-en, men det blir ikke nødvendigvis store lytteopplevelser av slikt.

Det er i all hovedsak låtmateriale fra The Beatles og Wings som gjelder her, men også utvalgte perler fra McCartneys soloplater er på plass. Nettopp en av disse åpner ballet når Billy Joel gjør sin første av to låter i form av «Maybe I’m Amazed» fra hyllestobjektets første soloskive. Pianomannen åpner også den andre disken, og da med «Live And Let Die», og ved begge anledninger kommer Joel greit ut av det.

Heart (kun søstrene Wilson) bidrar også med to innspillinger, og der plankes «Band On The Run» og «Letting Go» på godkjent vis. Et annet klassisk rockeband som bidrar er Kiss (vel, egentlig kun Gene Simmons og Paul Stanley), som kommer greit ut av «Venus And Mars/Rock Show», selv om stemmen til Paul Stanley er langt fra hva den engang var. The Cure på sin side gjør en god «Hello Goodbye».

Bob Dylan gjør en trivelig «Things We Said Today», der han naturlig nok setter sitt stempel på innspillinga med sin umiskjennelige stemme. Willie Nelson setter på samme måte sitt tydelige preg på «Yesterday». Det skal likevel sies at mange av de versjonene vi får ligger veldig nær versjoner vi kjenner fra før. Noe som nok kommer av at McCartneys faste – og svært kompetente – backingband gjennom mer enn ti år også er backingbandet på mange av innspillingene her. Sånn sett kunne det nok vært gjort mer spennende krumspring av blant andre Cat Stevens, Paul Rodgers, Roger Daltrey og Chrissie Hynde.

«The Art Of McCartney» er til tider en god påminnelse når det kommer til litt glemte godlåter som «Junior’s Farm», her fremført av Steve Miller, og «Wanderlust» i Brian Wilson-tolkning. «Listen To What The Man Said» er nok ei godlåt, men den gjøres ikke mer enn helt ok av Owl City. «Helen Wheels» er et annet hyggelig gjenhør, her med Def Leppard, som gjør låta veldig til sin egen.

Noe kunne man godt vært foruten på denne utgivelsen, og Harry Connicks versjon av «My Love» faller inn i denne kategorien, selv om han i det minste gjør noe litt annerledes med sin småjazza versjon av «Red Rose Speedway»-klassikeren. Det litt jazza preget tilføyes også av Corinne Bailey Rae når hun gjør «Bluebird»

At Cheap Trick kan sin The Beatles vet vi fra før, og når et par av gutta dukker opp med «Jet» fungerer det, men igjen uten at det blir veldig spennende. Den alltid ypperlige «Hi Hi Hi» er også helt godkjent med Joe Elliott bak mikrofonen, men det er ikke til å komme utenom at det blir litt vel trygt med McCartneys backingband på mesteparten av plata. Dette gjør til og med Perry Farrell til en streiting når han legger vokal på «Got To Get You Into My Life».

Litt annerledes blir det med Allen Toussaint og hans versjon av «Lady Madonna» og Dr. Johns «Let ‘Em In», og det fordi det her tilføres noe alternativt på vokalfronten. Smokey Robinson går så helt utenom det forventa når han gjør «So Bad», hvilket er forfriskende. Forfriskende er det også med en glimrende akustisk «No More Lonely Nights» fra The Airborne Toxic Event, og dermed er også albumets høydepunkt et faktum. Sånn kan det gå når et band får utfolde seg, og sånt burde det vært mer av her.

Alice Cooper følger på med en «Eleanor Rigby», uten egentlig å tilføre noe til dette udødelige stykket musikk. Da er det betydelig mer spennende når Toots Hibbert med kompiser gjør overraskelseslåta «Come And Get It», og B.B. King som setter sitt særpreg på «On The Way». Sånn sett tar det seg noe opp mot slutten, og Sammy Hagar avslutter det hele med en god «Birthday».

Som en helhet blir «The Art Of McCartney» uansett ikke mer enn helt grei, og det enkelt og greit fordi den ikke er gjort musikalsk spennende. Det blir for få høydepunkter, og alt for mange ordinære versjoner.

«The Art Of McCartney» kan kjøpes med en bonus-DVD, og her får du en halvannen times dokumentar om prosjektet. Dette innebærer klipp fra innspillingene, og intervjuer med artister som B.B. King, Heart, Corinne Bailey Rae, Barry Gibb, Joe Elliott, Alice Cooper, Smokey Robinson og Darlene Love. Sistnevnte er ikke med på standardversjonen av albumet, men du finner hennes versjon av «All My Loving» blant platas mange tilgjengelige bonusspor.

Produsent Ralph Sall har naturlig nok mye å si i dokumentaren, men det er Mark Lewisohn – som står bak mye interessant Beatles-litteratur – som har de mest spennende tingene å bidra med. Alt i alt er dokumentaren godkjent, så skal du først kjøpe «The Art Of McCartney» går du for versjonen med DVD.

Jan Dahle

Stjernespekket hyllest

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s