Sterk andreomgang


Wildnite «Symphony Of Apathy»
Regent Street

Etter en god debut løfter Wildnite seg til nye høyder med konseptalbumet «Symphony Of Apathy», der temaet er tungt, med fokus på mental helse og avhengighet, men musikalsk står unggutta fortsatt godt forankra i den tradisjonelle og melodiske hardrockens verden.

Det spruter virkelig av Michael Bjerkans gitarer når «One And Only» sparker i gang «Symphony Of Apathy», og her er det snakk om klassisk riffing. Albumet er da også fylt opp med gitarer det slår gnister av, og samtidig er låtene fengende og gode, med en smårøff stemmebruk fra Sigurd Østerbø Søbye.

Det groover godt med «Hero», og refrenget kores bra frem av gutta. Dette er enkelt og greit hardrock med sterke røtter i åttitallet, og med blant andre «War Machine», «F.U.B.A.R.» og «Coming Home» holdes stilen ved like. Vi snakker da også om låter som holder riktig god standard, samtidig som produksjonen yter materialet rettferdighet.

Det blir også plass til en viss allsidighet, og noen ballader hører naturligvis med. På dette feltet handler det om piano i «I Believe», frem til bandet gjør sitt fulle inntog, mens akustiske gitarer skaper bakteppet for et par kortere snutter og del to av platas todelte tittelspor. I sistnevnte gjør Sigurd duett med Natalie Abel-Braarvig, som også stiller med gjestevokal i den dynamiske førstedelen av «Symphony Of Apathy».

Punktum settes med den riktig gode «Monster», og her galopperer riffet av gårde. Med det har Wildnite vist fremgang, samtidig som bandet virkelig viser veien for norsk hardrocks fremtid.

Jan Dahle

Sterk andreomgang