Tramteatret «Drömmen Om Elin»
Norske Albumklassikere

«Drömmen Om Elin» var det siste albumet som ble sluppet under Tramteatret-navnet, og vi befinner oss nå i 1985. Som så ofte ellers stammer mye av materialet fra en revyforestilling med samme tittel, og her handler det en del om høyrebølgen som skylte over landet gjennom åttitallet.

Det åpner med litt sydlandske toner og rytmer i «Ingen Nordmenn Med», som tar for seg medienes evne til å poengtere at ingen nordmenn var tilstede da de store ulykkene skjedde. I dag er det gjerne motsatt, der det nærmest desperat handler om å finne nordmenn som kan knyttes til de store hendelsene. Noe forandrer seg altså, men Tramteatrets ironi fungerer likevel godt for oss som har levd en stund.

Det musikalske stilspriket er ikke like stort på «Drömmen Om Elin» som på de fleste av Tramteatrets plater, og sånn sett fremstår albumet mer som en helhet. Det låter likevel veldig Tramteatret, der for eksempel koret i «På Tide Å Drømme» byr på velkjente stemmer. En viss musikalsk variasjon er det uansett, og når Elsa Lystad synger «Jeg Vil Vente På Deg (Søstrene Furulund)» er det veldig tilbake til sekstitallets søskenflokker.

Teatret ser også på det historiske når det handler om fysikeren John Clerk Maxwell i sangen med samme navn, mens «FRP», «Norges Nye Hage», «Det Norske Arbeiderparti» og tre deler «Høyrebølgen» tar for seg åttitallets politiske klima. Like aktuelle var gjengen også i «Politiet», der det handler om det kjente bukken og havresekken-syndromet.

Låtmaterialet på plata er gjennomgående hyggelig, og «Sikringskost» er av typen som setter seg på hjernebarken. Rocken uteblir denne gangen, men det beveges derimot over i folkemusikkinspirasjoner i «Trollsang». Selvfølgelig dukker det også opp en tolkning av «Drømmen Om Elin» underveis, før det hele avsluttes med orgeltoner i balladen «Radikalerens Avskjed».

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle