Proga trønderrockere


Prudence «Tomorrow May Be Vanished»
Norske Albumklassikere

Da namsosingene i Prudence albumdebuterte med «Tomorrow May Be Vanished» i 1972 var trønderrocken et udiskutabelt faktum, og med både Åge Aleksandersen og Terje Tysland i lagoppstillinga var de neste 50 åra med rock fra Trøndelag på mange måter staka ut.

Mange nye lyttere vil nok likevel la seg overraske over hvor proga Prudence til tider var, og sånn sett viser ikke debutalbumets mest kjente låt, «14 Pages», frem den hele og fulle sannheten. «Tomorrow May Be Vanished» innledes uansett med «North In The Country», som til tider hinter mot nevnte klassiker, men som samtidig er både gitartung og allsidig instrumentert med mandolin og trekkspill.

Fløyta gjør for alvor sitt inntog i «Mild Grey Fog», og nå slår det proga ut i full blomst. Her blir det også plass til tilnærma rene hardrock-partier, samtidig som taktskifter og dynamikk skaper spennende lytting. Det hele låter også veldig av sin tid, der Aleksandersen kommer med noen små hyl og gitarene til tider er røffe i uttrykket. Dette er Prudence på sitt ypperste.

Med gitar- og vokalharmonier samt fløyte – som drar tankene mot Jethro Tull – opprettholdes den skyhøye standarden med albumets tittelspor, der vi igjen finner et Prudence som er på sitt mest proga. Det skal uansett understrekes at vi ikke blir servert «prog-lange» komposisjoner, og dermed settes ikke lytteren på konsentrasjonsprøver.

«What Man Has Made Of Man» byr på en del folkemusikkinspirasjoner, og dette er også ei litt mer rett frem låt. Videre finner vi altså den ypperlige «14 Pages» her, og denne har virkelig oppnådd klassikerstatus, blant annet ved at Aleksandersen har plukka frem låta i konsertsammenheng også i senere år. Dette til tross for at det engelske språket strengt tatt ikke har mye med Åge Aleksandersen etter Prudence å gjøre.

«Going Through This Life» er ganske tøff i kantene, og det er i så måte interessant at denne er skrevet av Aleksandersen. Det er i det hele tatt Åge som har skrevet det meste av plata, men fløytist Per Erik Wallum har komponert tre kutt, deriblant tittelsporet og «Oh, Grandpa», som igjen henter mye fra folkemusikken.

Mandolinen tilfører en del folkemusikk også i «Lost In The Forest», samtidig som dette er Prudence på sitt særere innenfor progen, og dermed er dette muligens ikke musikk som treffer den jevne Aleksandersen- eller Tysland-fan helt på hjemmebane. Fans av syttitalls-prog bør derimot kjenne sin besøkelsestid.

Det er også god variasjon på albumet, og «Kerre Volin» er en instrumental som fremviser flere av sidene ved Prudence, fra det lett melodiske til den rå sologitaren. Mandolinen og fløyta står så mye i fokus i albumfinalen «Daida», som er Prudence på sitt heftigste.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle

Proga trønderrockere