Bjølsen Valsemølle «5 På Midnatt»
Norske Albumklassikere

Bjølsen Valsemølle, under ledelse av østkantpoet Trond Ingebretsen, platedebuterte med «5 På Midnatt» i 1982, og for evigheten vil «Soria Moria» og ikke minst «Vålerenga Kjerke» stå igjen som klassiske osloviser.

Åge Aleksandersen stiller med duettstemme i nettopp «Soria Moria», mens «Vålerenga Kjerke» nærmest er som en nasjonalsang for østkanten å regne, og begge låtene er noen seriøse perler. Noe av grunnen til dette ligger også i at produsent Aleksandersen og tekniker Roger Valstad har skrudd riktig god lyd på plata, samtidig som instrumenteringa er fortreffelig, med glimrende gitarlinjer og smakfull bruk av Reidar Berglies saksofon.

Albumet innledes helt på høyden med «Sommer’n Lå For Døden», og med instrumental melodiøshet settes standarden før vokalist Ingebretsen åpenbarer seg. Mannen stiller aldri med hva man vil kalle skjønnsang, men en uhorvelig mengde med sjel i røsten veier så visst opp for nettopp det. Trond har rett og slett en nerve i formidlinga som treffer innertieren, og du tror virkelig på mannen.

Tekstmessig befinner Ingebretsen seg ofte på den østlige siden av Akerselva, og historiene handler gjerne om samfunnets litt svakere stilte. Her på debuten treffer ikke historiene like sterkt som på oppfølgeren, men det er likevel umulig å holde gåsehuden nede når man hører «Dem Gud Elsker», der Arild Lukassens tangenter er med på å skape godlyden.

Det handler også om melodier som smyger seg under huden, og som er med på å skape den nevnte nerven, slik som i «Storbyhavn». Samtidig kan Bjølsen Valsemølle også by på det mer rocka, noe bandet gjør i spor som «Lisbet» og «Gata Lever, Kåre». Når albumets tittelspor avslutter «5 På Midnatt», med Springsteen-aktig munnspill innledningsvis og glimrende melodibruk, har Bjølsen Valsemølle levert veldig sterkt – nesten på seksernivå – på vei mot perfeksjonen «Vaterlands Bru».

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle