Tilbake til åttitallets diskoteker


Diverse artister «Greatest Ever 80s Twelve Inch Mixes»
Rhino

Syttitallets disco-bølge førte med seg de forlenga maxisingel-versjonene, og med det var på mange måter en ny kunstform innen musikken oppstått. Utover på åttitallet ble så 12″-versjonene nærmest obligatorisk innenfor dansbar pop og rock, og artister som Duran Duran og Billy Idol perfeksjonerte dette elementet. Nå er hele 50 slike mikser samla på «Greatest Ever 80s Twelve Inch Mixes», og med det er det bare å hente frem danseskoa og mimre seg tilbake til musikkens gullalder.

Det vil selvfølgelig være savn på en utgivelse som denne 4-CD-samlinga, og for undertegnede er det vesentlige hull med mangelen av blant andre Rose Laurens, Cyndi Lauper, Irene Cara og ikke minst nevnte Billy Idol. Samtidig er det naturligvis en del av innholdet man har absolutt null forhold til. Sånn må det uansett bli med denne type utgivelser, da smaken er forskjellig fra person til person. Forvaltning av rettigheter spiller også inn når det kommer til utvalget på slike samleplater, og nettopp det kan sikkert forklare uteblivelsen av åttitallsikoner som Madonna, Michael Jackson, Prince, David Bowie og Depeche Mode.

Denne over fem timer lange åttitallsfesten innledes med New Orders «Blue Monday» og avsluttes med Grandmaster Flash & Melle Mels «White Lines (Don’t Do It)». Grandmaster Flash er for øvrig eneste artist med to låter på denne samlinga da han i fellesskap med The Furious Five også byr på den aldeles suverene «The Message». Her snakker vi om et seriøst høydepunkt fra hiphopens relativt tidlige dager, og en absolutt topp blant disse 50 kutta.

Mange av de største klassikerne er lagt på den første disken, der udødeligheter som Duran Durans «Girls On Film», Kajagoogoos «Too Shy», Howard Jones’ «What Is Love?», Spandau Ballets «Gold», Madness’ ypperlige «Our House», a-has «The Sun Always Shines On T.V.» og Nenas «99 Red Balloons» er blant spora. Denne skribenten har aldri helt falt for sistnevntes «Club Mix» – Nena er uansett i sitt ess på tysk – men ellers snakker vi om glimrende utvida versjoner av herlige åttitallshits. Videre er Blow Monkeys’ rytmeeksplosjon «Doesn’t Have To Be This Way» og en tøff versjon av Bucks Fizz sin «If You Can’t Stand The Heat» gode innslag.

Det er naturligvis ingen åttitallssamling med mindre det er noe Stock, Aitken og Waterman inkludert, og blant de største eksponentene for produsenttrioens låter finner vi Kylie Minogue og Rick Astley, som er representert med henholdsvis «Never Too Late» og «Never Gonna Give You Up». Også Mel & Kims «Respectable» stammer fra disse tres produksjon, og denne låttroikaen innleder den andre CD-en. Sistnevntes «The Tabloid Mix» byr på nærmest alle de vanlige elementene når denne typen mikser ble dratt ut til sitt drøyeste, hvilket inkluderer scratching og lange instrumentalpartier, samtidig som det er lite igjen av den opprinnelige låta.

Når vi er fremme ved den tredje disken, og festen med det er godt i gang, finner vi noen låter som fortsatt står som påler, og deriblant Tina Turners «What’s Love Got To Do With It» og Laura Branigans fullkomne «Self Control». Videre finner vi blant andre Alison Moyet her med «Invisible», Simply Red med «The Right Thing» og Echo & The Bunnymens «Never Stop». De tre sistnevnte er aktive den dag i dag, og disse huskes selvfølgelig også av massene, mens Classix Nouveaux og Aztec Camera nok på alle måter har gått inn i glemselen.

Sånn sett vil du kanskje oppdage, eller gjenoppdage låter som har gått inn i forglemmelsen, med denne utgivelsen. For undertegnede var blant andre Hazell Deans «Searchin’ (I Gotta Find A Man)», Rochelles «My Magic Man», Loleatta Holloways «Love Sensation», og Re-Flex og deres «The Politics Of Dancing» helt glemt, eller kanskje aldri hørt. Når vi nærmer oss nittitallet dukker så Ten City opp med «That’s The Way Love Is». I den andre enden av tidsskalaen finner vi Amii Stewarts disco-hit «Knock On Wood», som fortsatt står seg bra, også i denne miksen fra 1985.

«Greatest Ever 80s Twelve Inch Mixes» understreker også at enkelte remiksere var veldig aktive på åttitallet, og Shep Pettibone er godt profilert på samlinga. Hans mikser står da også i kø på den siste disken, der han har gitt First Choices «Let No Man Put Asunder», Aurras «Such A Feeling» og Instant Funks «(Just Because) You’ll Be Mine» sine overhalinger.

Det tynnes nok uansett noe ut når vi er over i samlingas siste del, men Chaka Khans «Feel For You» er en udiskutabel klassiker, og Sister Sledge, som her er representert med Chic-guttas «Lost In Music», huskes så visst. Shalamars småfunky «There It Is» huskes kanskje ikke like bra, men den gjør seg like fullt godt.

I det hele tatt er det naturligvis mye forskjellig på «Greatest Ever 80s Twelve Inch Mixes», og selvfølgelig vil ikke alt treffe like godt. Som samling er dette uansett en riktig god utgivelse, og en ypperlig dokumentasjon på en epoke, som tar lytteren tilbake til åttitallets diskoteker, og med det skaper både feststemning og gode mimrestunder. Samtidig blir det et lite trekk for mangelen på flere av de virkelige storhetene.

Jan Dahle

Tilbake til åttitallets diskoteker