Nazareth «Surviving The Law»
Frontiers

Nazareth har for lengst passert den svært anselige alderen av 50 år, men samtidig er det kun bassist Pete Agnew som henger med fra originalbesetningen. Det er altså litt tynt i rekkene etter at vokalist Dan McCafferty måtte trekke seg fra lagoppstillinga i 2014, og når det skotske orkesteret nå slipper «Surviving The Law» er det album nummer to med Carl Sentance bak mikrofonen.

Da bandet slapp «Tattooed On My Brain» i 2018 var ikke det mer enn ei helt OK plate, men uten at det skal påstås at ferskingen Sentance hadde skylda for det. Mannen mangler riktignok særpreget til McCafferty, men hovedproblemet for fire år siden var for anonyme låter. Mye er da også ved det samme denne gangen, der produsent Yann Rouiller igjen har skrudd et lydbilde som slår hardt mot lytteren i den innledende «Strange Days».

Sånn sett har ikke Nazareth blitt pusete på sine eldre dager, og både gitarist Jimmy Murrison og nevnte Sentance tilfører energi, slik som i den uptempo «Sinner». Man lar seg likevel ikke helt overbevise av for eksempel den litt seigere «You Gotta Pass It Around». Samtidig er det ingen lidelse å høre på Nazareth anno 2022, og når tempoet tar seg opp i «Runaway» sparker trommis Lee Agnew godt liv inn i ei låt som stikker seg positivt ut.

Det blir uansett gjerne litt for lite engasjerende det Nazareth leverer her, og det fordi melodiene ikke er sterke nok. Murrison leverer kule riff som i «Better Leave It Out» og den ganske gode «Falling In Love», men samtidig må produksjonen ta mye skyld for at det ikke helt sitter med ei låt som «Ciggies And Booze». Det er rett og slett et litt masete lydbilde, og det blir ikke rom for nevneverdig med nyanser.

Det er likevel enkelte låter som stiller sterkere enn andre, og «Mind Bomb» gjør seg bra, der groovet er godt og melodibruken bedre enn på det meste av skivas materiale. Også «Sweet Kiss», «Let The Whiskey Flow» – der det er litt mer luft i arrangementet – og den mer bluesa og orgelbaserte «You Made Me» fremviser gode tendenser, så det er en opptur å spore i forhold til «Tattooed On My Brain». Nazareth makter likevel ikke å skape et album som står seg helhetlig godt, men noe er det altså å glede seg over, og hadde 14 låter blitt redusert til ti hadde muligens «Surviving The Law» klatra opp til en firer.

Jan Dahle