Ronnie Romero «Raised On Radio»
Frontiers

Ronnie Romero er en allestedsnærværende vokalist der han blant annet har vist seg frem med Lords Of Black, Rainbow, MSG og Sunstorm, og da skulle det vel bare mangle om han ikke skulle begi seg ut på ei solokarriere også. I denne omgang betyr det at chileneren gjør et coveralbum, under produksjonsmessig ledelse av Alessandro Del Vecchio.

Det i utgangspunktet virkelig positive med «Raised On Radio» er at om originalartistene bak låtmaterialet er nærmest selvfølgeligheter som Bad Company, Queen, Survivor og Foreigner, så er ikke låtvalgene like opplagt. Det er nemlig gravd dypere i katalogene enn til «Can’t Get Enough», «We Will Rock You», «Eye Of The Tiger» og «I Want To Know What Love Is».

Det innledes med Grand Funk Railroads «Sin’s A Good Man’s Brother», og dette låter ganske friskt der Srdjan Brankovics gitarer er i passasjersetet, på sin naturlige plass ved siden av Romeros solide stemme. Materialet ligger altså godt forankra under samleparaplyen vi kan kalle klassisk rock, med fokus på det melodiske.

Ronnie plasserer seg da også innenfor et AOR-sound når han følger på med Survivors «Backstreet Love Affair», og slikt gir mer plass til tangentist Del Vecchio. Resultatet er en fin versjon, mens det gjøres en småseig og god versjon av Bad Companys «No Smoke Without A Fire». Igjen er gitarene fremtredende, så det er opplagt at «Raised On Radio» også løftes av Brankovic.

Når vi er over på Queen hentes «I Was Born To Love You» frem fra glemselen, og selv om dette opprinnelig er ei Freddie Mercury-låt gjorde Queen altså sin versjon, og da så sent som på «Made In Heaven» i 1995. Dette er med andre ord et virkelig utskudd av et låtvalg, og innspillinga er absolutt godkjent, der det til tross for noen veldig Brian May-aktige gitarer låter verken som Queen eller Mercurys innspilling.

Blant andre overraskelser finner vi Elfs «Carolina County Ball», og her er det riktignok ikke selve låtvalget som er overraskelsen, men derimot det faktum at Romero går for Elf når han skal plukke noe fra Ronnie James Dios katalog. Igjen understreker dette at «Raised On Radio» byr på så mye annet enn opplagtheter, og igjen blir resultatet helt annerledes enn originalen. Romeros versjon er mer gitarbasert, og med det noe tyngre enn Elfs original, selv om pianoet er vesentlig også her.

Når Foreigners beste album, «4», hentes frem er det så den absolutt mindre kjente «Girl On The Moon» som velges fremfor hitlåtene. Igjen er dette et sprekt valg, og nok en gang gjøres det en god versjon med vesentlige bidrag fra Brankovic. Da er det nok mer opplagt med Uriah Heeps «Gypsy», Bob Dylans «All Along The Watchtower» – som ikke overraskende høres mer ut som en cover av Jimi Hendrix enn Dylan – og Led Zeppelins fortsatt bluesa «Since I’ve Been Loving You», som alle fungerer bra her på «Raised On Radio». Med det er det bare å konstatere at Ronnie Romero har levert et sjeldent bra coveralbum.

Jan Dahle