Har funnet vinnerformelen


Black Swan «Generation Mind»
Frontiers

Med sitt andre album løfter Black Swan seg etter den gode debuten, og med det har superlaget bestående av Matt Starr, Jeff Pilson, Reb Beach og Robin McAuley bevist at kvartetten så visst har livets rett. Dette takket være gode låter, og ikke minst gitartrakteringa til Beach.

Når «She Hides Behind» sparker albumet i gang for alvor er det god melodiføring og godt gitarspill som dominerer, samtidig som dette er energisk, der det heller mot metal. Rytmeseksjonen er naturligvis også et vesentlig element, der Starr og Pilson skaper det nødvendige trøkket. Dette kommer til sin fulle rett i den kjappe «Long Way Down».

På melodisiden løftes det enda et knepp med fortreffelig introgitar fra Beach i platas tittelkutt, der refrenget også er riktig så catchy. Når låtene er gode, og bandet består av så ultrasolide musikere som dette, kan det naturligvis ikke gå galt, og «Generation Mind» fylles dermed opp med ypperlig stoff i grenseland mellom melodiøs hardrock og metal. Dermed er dette også passe tøft i uttrykket, selv om fokus altså ligger i melodiene.

Det er så Reb Beach som løfter dette litt ekstra, blant annet med herlig solospill i «Eagles Fly» og «Wicked The Day». Samtidig fører mannens evne til å legge melodiske gitarlinjer på toppen av riff, slik som innledningsvis i «Killer On The Loose», til særdeles trivelig lytting. Samtidig snakker vi igjen om ei glimrende låt, der McAuley synger både vers og refreng på overbevisende sett. Vokalisten holder i det hele tatt fortsatt høy standard, og han får vist seg frem fra sin mer følsomme side i balladen «How Do You Feel».

Suveren riffing i «See You Cry» kombineres med sterk melodibruk, og samtidig byr dette sporet på et litt lettere uttrykk underveis. På riffsiden trår så Beach til med enda en godbit i form av «Miracle», og med nok et godt refreng blir dette en topp på ei gjennomført sterk plate.

Jan Dahle

Har funnet vinnerformelen