Gaarder og Krohns albumdebut


Kjøtt «Op.»
Norske Albumklassikere

Kjøtt fostra et par musikere som skulle bli viktige for norsk rock utover på åttitallet, og da snakker vi om trommis Michael Krohn – som skulle hoppe av for å fronte sitt eget Raga Rockers – og Helge Gaarder. Da førstnevnte forlot skuta fortsatte for øvrig resten av Kjøtt under navnet Montasje, men her og nå skal vi tilbake til 1981 og Kjøtts eneste fullengder, «Op.».

Kjøtt slo seg i utgangspunktet opp og frem som et punk-band, men når «Op.» ser dagens lys er musikken mer nyansert og mer eksperimentell. Det hele er også velprodusert av Gaarder der de elektroniske elementene har fått en vesentlig plass i lydbildet i den rytmebaserte «Metamorfose» som innleder plata. Punken er borte, mens new wave-inspirasjonene dominerer.

Det er et mer rocka preg i den påfølgende «Beat Allegro 160», men selv om dette ikke er i nærheten av så eksperimentelt som en del av Gaarders senere prosjekter, tilføres det en viss særhet med blåserbruken. Man aner likevel noe mer av punken i «Krigsrop», der gitaristene Erik Aasheim og Jøran Rudi er mer i en lederposisjon bak Gaarders særegne stemmebruk.

Gitarene er så ganske melodiske i «Kald Feber», og denne fremviser i det hele tatt en Gaarder som har kommet opp med ei melodibasert låt. Dette blir rimelig streit til å komme fra ham, selv om det også her dukker opp noen mer eksperimentelle innslag underveis. Enda mer melodiøse elementer finner vi i «Hvit Hud/Svart Skinn», men deler av vokallinjene holder seg likevel innenfor det litt mer sære. Gaarder sørger med det hele tiden for at han ikke faller for mye inn i den kommersielle pop- eller rockeverdenen.

Krohns trommer er ofte et fremtredende element på «Op.», hvilket i høyeste grad gjelder i spor som den intense «Under Jorda» og «Vinyl-Lobotomi», der blåserne for øvrig returnerer. Krohn har også bidratt som låtskriver på den småville «Jern & Metall», mens han på egenhånd har kommet opp med den kjappe, og i stor grad rett frem, plateavslutteren «(Jeg Gleder Meg Til) År 2000». Helhetlig er «Op.» et riktig godt album av sin tid, og definitivt Helge Gaarder på sitt beste, der eksperimenteringstrangen ikke dras for langt.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle

Gaarder og Krohns albumdebut