Et band takker av


Folque «Sort Messe»
Norske Albumklassikere

«Sort Messe» ble sluppet i 1983 og var Folques siste studioplate. Nå sto bandet igjen uten fiolinist, og med det blir uttrykket noe annerledes. Samtidig er så godt som all tekst og musikk skrevet av medlemmene selv, og med det er de lånte tradisjonelle tonene redusert til et minimum.

Som et resultat er det et tilnærma rent rockeband som møter lytteren når tittelsporet innleder «Sort Messe», og dette gir god plass til Lars Helljesens elgitarer, men det krydres også med mandolin. Dette tilfører det litt folkaktige, og med Jenn Mortensens særprega stemme låter det dermed fortsatt Folque, selv om dette altså rocker bra. Låta er for øvrig glimrende, og med det får plata en solid kickstart.

Instrumentalen «Til Bloksberg» er mye basert rundt akustiske instrumenter som banjo og mandolin, samtidig som det hentes inn country-inspirasjoner og det lånes dermed mye fra den amerikanske musikktradisjonen. Det blir uansett litt plass til elektriske instrumenter underveis i komposisjonen, og dette sprudler det av. Også instrumentalene «Ronald’s Kake» og «Jon Remarson’s Jig» er for øvrig kreert rundt akustiske melodilinjer, og førstnevnte tilføres også fløyte med hell.

Mortensen står for så godt som all hovedvokal på plata, men Helljesen stiller opp til samsang i «Stjerneskipet» og den suverene albumavslutteren «Hymne», der melodisk elgitar er glasur. Dama som i hovedsak fronter Folque leverer uansett hele veien, og hun forteller dermed historien på ypperlig vis i balladen «Unge Remarson», der Helljesen legger til en ekstra dimensjon med gitarsoloen. Historien om ulykkelig kjærlighet i «Katrine» presenteres også med en tilsvarende musikalsk formel, og dette fungerer godt.

Et absolutt Folque-høydepunkt kommer i form av «Trollkjærring», der vi blir servert fortreffelig historiefortelling når livet til Eline Plassen brettes ut for lytteren. Her er også melodibruken briljant, Helljesens solo flott, og Folque treffer i det hele tatt på alle felt i ei låt som drives behagelig fremover av akustiske strengeinstrumenter.

«Aske Til Aske» er derimot ei rockelåt som takket være Geir Otnæs’ trekkspill drar tankene mer mot trønderrock enn folkrock, og dette blir et utskudd på «Sort Messe». Også «Æ Kan’kje Danse» er et lite utskudd der det er mer rock’n roll å spore enn ellers i Folques musikk, og med det har bandet skapt et variert album. Samtidig er «Sort Messe» et solid farvel etter sju album.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle

Et band takker av