Aunt Mary «Aunt Mary»
Norske Albumklassikere

Østfoldingene i Aunt Mary platedebuterte i 1970, og med det skulle Norge fostre et tidsriktig rockeband med elementer både fra den tyngre og den proga siden av genren. Resultatet skulle i utgangspunktet ende med tre album, og det første av disse var «Aunt Mary».

Med Per Ivar Fures fløyte som et fremtredende instrument ligger det en del klassisk prog i soundet når «Whispering Farewell» innleder debutalbumet, og etter hvert byr gitarist Bjørn Christiansen på en småheftig solo, mens bandet i det hele tatt slår seg mer løs utover i komposisjonen. Bak mikrofonen finner vi så Jan Groth, som deler vokalen med bassist Svein Gundersen utover på plata.

«Did You Notice?» er innledningsvis snillere i uttrykket, og her henger det igjen en del av sekstitallets mer popa musikk, før gitarer og orgel tilfører det tøffere, og Fure så henter frem saksofonen. Trommis Ketil Stensvik legger utover på plata inn sine små fiffigheter, som er med å gjøre dette spennende, og han setter definitivt sitt preg på «There’s A Lot Of Fish In The Sea» som er mye basert rundt nettopp rytmebruken. Samtidig er prog-elementene tydelige, der dynamikken brukes flittig. Dette gjelder også i «Why Don’t You Try Yourself», som veksler mellom det akustiske og Aunt Mary på sitt mest rocka.

Det roes videre ned med «I Do And I Did», og dette gir Christiansen en anledning til å plukke fint på gitaren, mens «All My Sympathy For Lily» er Aunt Mary på sitt mest fengende. Det er altså mye godt på «Aunt Mary», men samtidig er det også noen spor som ikke er like gjennomførte, slik som «Come In» og «47 Steps». Dette til tross løfter sistnevnte seg mye når Groth får mye spillerom på orgelet i siste del.

Instrumenteringa er uansett med på å løfte selv låtene som i utgangspunktet kan høres litt mindre interessante ut. «Rome Wasn’t Built In One Day» er et eksempel på det, der Stensvik og Christiansen tilfører mye, og Gundersen samtidig byr på bass med inspirasjoner fra The Beatles’ «Come Together». Variasjonen er da også god på plata, der «The Ball» byr på litt musikalsk galskap.

Alt i alt er «Aunt Mary» en god debut, og når «Yes, By Now I’ve Reached The End» avslutter albumet har gutta fra Fredrikstad poengtert at det ligger mye potensial i bandet, selv om Aunt Mary ikke føles helt modent her. De neste åra skulle det uansett komme mye godt fra orkestret.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle