Originalt og lånt i skjønn forening


Svein Finjarn «Solo Flight»
Norske Albumklassikere

Svein Finjarn har ei lang karriere å vise til, der han har vært gitarist i blant andre The Beatnicks, The Vanguards og New Jordal Swingers, så det er ingenting å si på merittlista. Etter hvert fant mannen også ut at ei solokarriere var på sin plass, og etter ei ren instrumentalskive i form av «Mustang» valgte Finjarn å satse på det mer allment spiselige, med melodiske vokallåter, da han i 1978 slapp «Solo Flight».

Finjarn går for en miks av originallåter og covere på «Solo Flight», og «Why» er en riktig god åpning. Produksjonsmessig befinner vi oss utvilsomt på syttitallet, og dette låter riktig bra, samtidig som uttrykket befinner seg innenfor pop for et voksent publikum.

Det rocker litt mer i den påfølgende «Train Of Tears», der gitarene ligger mer i front. Finjarn har for øvrig invitert med seg et solid musikerlag bestående av blant andre Bent Bredesen, Bjørn Christiansen, Svein Gundersen, Bob Hadaway, Brynjulf Blix, Per Ivar Johansen, og ikke minst Alex som bidrar med vokal. Nils B. Kvam har produsert, og resultatet blir særdeles godt i sistnevnte låt, der også koringene sitter bra.

Den uptempo akustiske rockeren «I’m Your Man Rock’n Roll» er lånt fra Tarney & Spencer – førstnevnte er for øvrig Alan Tarney, som etter hvert produserte blant andre Bow Wow Wow og a-ha – og er en særdeles trivelig sak. Hall & Oates’ «Don’t Change» følger, og nok en gang er koringene fremtredende i et flott produsert spor. Finjarn legger da også hovedvekta på låtmaterialet, og lar med det ikke gitaren ta alt fokus, selv om det i nevnte spor også kommer et tøffere gitarparti.

Det er da også et variert utvalg av coverlåter, der Karla Bonoffs «Isn’t It Always Love» er innenfor et litt roligere musikalsk uttrykk. Gary Wrights «Sky Eyes» er derimot bygd rundt dynamikken mellom det helt neddempa og det rocka og småtunge refrenget, mens «Endless Waters» er en fin Benny Borg-ballade.

Finjarn har gjerne skrevet originalene i fellesskap med Audun Tylden, hvilket blant annet gjelder for «Run Rabbit Run», som er en groovy sak med hint i retning av både disco, funk og reggae. Duoen har også kommet opp med den melodiske «Western Union Man», som i stor grad er akustisk, selv om det også er rom for elektrisk sologitar her. Svein Gundersen og Eva Finjarn har på sin side skrevet den lette og popa «Leaving You».

Et platehøydepunkt er Bruce Millers «Rude Awakening», som avslutter «Solo Flight» på strålende vis. Med det har også Svein Finjarn levert ei ypperlig skive innenfor sen syttitalls pop/rock, der melodiene står i fokus, enten de er originale eller lånt.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle

Originalt og lånt i skjønn forening