Pål Thowsen «Carnival»
Norske Albumklassikere

Pål Thowsen er en jazz-trommeslager med en imponerende historie som strekker seg tilbake til tidlig syttitall, der han har spilt med det som kan krype og gå av musikere innen Norges jazz-elite. Han har også ei karriere som hovedperson å se tilbake på, og «Carnival» fra 1981 var mannens andre soloutflukt. Her beveger Thowsen seg innenfor jazzrockens landskap.

Gino Vannellis «Brother To Brother» innleder plata, og senere låner Thowsen Joe Sample-komposisjonen «Now We May Begin» og den Patti Austin-komponerte «I’ve Got The Melody». Materialet ellers er skrevet av Thowsens nære samarbeidspartnere Fred Nøddelund, Håkon Graf og Palle Mikkelborg, i noen tilfeller sammen med Pål selv.

Thowsen setter umiddelbart sitt preg på det hele med smått energisk tromming, samtidig som bassist Sveinung Hovensjø også er særdeles fremtredende, mens Freddy Lindquist byr på melodiske gitarer i den instrumentale «Brother To Brother». Dette låter flott, og kan så visst lyttes til av andre enn de mest hardbarka jazz-entusiastene, og vi snakker om glimrende instrumentering.

Det roes ned med «Now We May Begin», og som på de andre av platas vokallåter er det Inger Lise Rypdal som befinner seg bak mikrofonen. Igjen låter det veldig fint, men ikke like spennende som når Thowsen og hans medmusikanter befinner seg innenfor det mer fusion-prega uttrykket i åpningskuttet.

Platas tittelspor byr på blåserrekke i en litt funky komposisjon, og samtidig er det fornøyelig å lytte til samspillet mellom Thowsen og Hovensjø. Håkon Graf legger på sin side litt jazza piano, men dette kuttet krever nok at du er hakket mer glad i blåsere enn det undertegnede er. Iver Kleives piano og Palle Mikkelborgs trompet styrer så mye i «Sundown». Alt dette er ypperlig fremført. Det samme må sies om «Quick Siesta», der trompeten spiller en melodisk hovedrolle, men det blir også plass til ypperlige gitarsolopartier fra Lindquist, sammen med Thowsens heftige rytmer.

Videre er «Highway» en midtempo komposisjon som er god på melodisiden, og som blant annet blir tilført herlig bassing og det småfunky. Det funky åpenbarer seg også med Hovensjø i fokus når Rypdal entrer bildet igjen for «I’ve Got The Melody», og dette er vokallåta som gjør seg best på «Carnival», der Thowsen selv får slått seg litt løs.

Den avsluttende «It Was Just A Dream» flyter så stille av gårde, og tar lytteren helt ned der det blant annet legges fretless bass og svevende gitartoner, mens Rypdal byr på forsiktig, ordløs vokal. Med det har du også blitt tatt med på ei variert reise innenfor det litt jazza, og om ikke alt materialet treffer like godt, er det aldri noe å si på fremførelsene.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle