Folque «Folque»
Norske Albumklassikere

Folque platedebuterte med det selvtitulerte albumet i 1974, og her får vi oppleve folkrockerne i en fase før rocken har fått det samme fotfestet i musikken som vi etter hvert skulle bli vant til. Samtidig har bandet med seg Øystein Sunde som produsent.

Det er Trond Villas fele og Eilif Amundsens banjo som på mange måter styrer skuta i åpningssporet «Skjøn Jomfru», mens Lisa Helljesen byr på god sang. Utrykket er rimelig akustisk, slik det i all hovedsak er på «Folque». Elgitaren, og med det det mer rocka uttrykket, kommer riktignok til sin rett i instrumentalen «Reinlender», men ellers handler det i stor grad om akustiske strengeinstrumenter.

Musikken og tekstene har i stor grad opphav fra Norge og de britiske øyer, og dette er egentlig pur folkemusikk, med Folques egne arrangementer og sammensying av den tradisjonelle musikken. Resultatet er hyggelig, og det låter riktig fint, slik som i den litt nakne balladen «Harpa», der Trond Øverlands fløyte også er en stemningsskaper.

Kompet – der Popol Aces Thor Andreassen er innleid på trommer – er likevel med på å tilføre det litt rocka også i spor som «Ravnene», «Nissedans» og «Sinclairvise». Samtidig varieres det en del, og instrumentalen «Springar» er ultratradisjonell. I den litt spretne «Sjugur Og Trollbrura» er det så Jørn Jensen som er hovedvokalist, og han gjør tilsvarende jobb også i «Allison Gross».

Fela er selvfølgelig et hovedinstrument på plata, og i den instrumentale «Steffa Går Til Seljord» får Villa utfolde seg godt på instrumentet. Fløyte og mandolin setter så sitt preg på uttrykket i «Reven Og Bjørnen», mens bratsjen viser seg som felas litt tøffere storebror i den avsluttende «Heimatlåt». Med det har Folque også levert en overbevisende debut.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle