Prog-maskin


Marillion «An Hour Before It’s Dark»
e-a-r

Vi må tilbake til 2016 for å finne Marillions forrige album bestående av nytt materiale, og når den lange ventetiden nå er over leverer bandet jevnt over godt på «An Hour Before It’s Dark».

Plata består av sju spor, der det innledes med i overkant av ni minutter med «Be Hard On Yourself». Melodimessig er dette litt ubestemmelig, samtidig som trommis Ian Mosley setter et rytmisk preg på komposisjonen. Steve Rothery legger som alltid fine gitarer, mens Steve Hogarth synger godt.

Både tempoet og rockeelementet heves i den påfølgende «Reprogram The Gene», og med det våkner Marillion mer til liv. Her er det noen riktig fine gitarlinjer, god dynamikk underveis, og bandet skaper i det hele tatt en albumtopp med dette sporet.

«Murder Machines» er også litt over på rockesiden, og dette er samtidig et relativt kort spor, som ikke byr på bandets mest progressive sider. Når «The Crow And The Nightingale» følger legges det helt ned, blant annet med piano fra Mark Kelly, og det hele smyger seg så vidt av gårde innledningsvis. Underveis legges det inn et mer fyldig lydbilde med fullt band, og her er det igjen mye fint å lytte til.

I siste del av albumet kommer de to lengste komposisjonene, og «Sierra Leone» passerer ti minutter, men uten å være veldig krevende lytting. Vi snakker om en ballade som bygger seg opp mot det mer mektige, og igjen benyttes dynamikken på godt vis, samtidig som melodibruken er fin.

«Care» avslutter så «An Hour Before It’s Dark», og her passerer vi et kvarters spilletid. Vi befinner oss gjerne i et tempomessig midtsjikt, der det er mye basert rundt det rytmiske. Samtidig strør Rothery smakfulle gitarer rundt i komposisjonen, blant annet i et svevende midtparti, der også bassist Pete Trewavas legger følsomme toner. I det hele tatt er det mye fint her også, selv om dette ikke er Marillion på sitt aller ypperste.

Helhetlig har bandet uansett kommet opp med en god lytteopplevelse, og samtidig er dette ei vokseskive, som trenger noen runder i spilleren.

«An Hour Before It’s Dark» kan for øvrig anskaffes med bonus-DVD, der en 85 minutters dokumentar er hovedretten. Videre er det to videoer til «Murder Machines», og albumet kan naturligvis høres både i stereo og 5.1. I tillegg finner du en instrumentalversjon av hele skiva på disken, igjen både i 5.1-miks og stereo. Med alt dette ekstramaterialet anbefales utvilsomt denne limiterte utgava av «An Hour Before It’s Dark».

For et ferskt intervju med bassist Pete Trewavas, sjekk ut Scream Magazines februarnummer som er i salg nå.

Jan Dahle

Prog-maskin