The Cult Of Destiny
Oslo, Rock In
18/2-2022

The Cult Of Destiny er det relativt ferske metal-bandet til The Carburetors-vokalist Eddie Guz, og i kveld gjør gutta sin aller første oslokonsert. Dette etter at kvintetten slapp det selvtitulerte debutalbumet på tampen av 2020, så også disse gutta har fått oppleve forsinkelser i planene grunnet pesten.

Bandet som innfinner seg på scena, og sparker i gang med «The Cult Of Destiny» etter introen der røde lys sveiper over scena, er tilnærma likt Chrome Divisions siste besetning. Det betyr at vi i bakre rekke på Rock Ins dype scene finner trommis Jon Eirik Bokn og bassist Mads Mowinckel, og i tillegg utvides konsertbesetningen med tangentist Geir Bratland. I første rekke flankerer så gitaristene Chris Marchand og Mr. Damage en kappekledd Guz, og sammen byr gutta på klassisk metal. Verken mer eller mindre.

Orkesteret følger på med debutplatas to sterkeste låter, «Summon The Council» og «Into The Armageddon». Sistnevnte blir kveldens absolutte høydepunkt, der gitaristene byr på Judas Priest-aktig riffing. Gutta som spiller på seks strenger legger seg da også godt innenfor det tradisjonelle metal-uttrykket, der de deler riff og soloer seg imellom utover i konserten.

Spretne Marchand har nok litt for liten tumleplass på Rock In-scena – han vil sikkert finne seg mer til rette når The Cult Of Destiny etter planen inntar John Dee til høsten – men han finner tidlig i konserten veien opp på bordet som fungerer som barrikader. Dermed gjøres det også noe for å skape litt ekstra liv og røre.

I midten av frontrekka har vi altså Eddie Guz, og selv om han som frontmann får en litt annen visuell fremtoning takket være den røde kappa, er han utvilsomt samme mann vi kjenner fra The Carburetors og Chrome Division. Stemmen hans er også såpass særprega at selv om The Cult Of Destiny er erketypisk metal, skinner det litt The Carburetors gjennom i lydbildet. Eddie Guz er rett og slett Eddie Guz.

Eddie poengterer underveis at The Cult Of Destiny kjører på med ei musikalsk ren åttitallspakke, og sånn sett er dette så ærlig som det kan få blitt, der det ikke gjøres noen forsøk på å finne opp kruttet på nytt. Det er helt greit, for det klassiske kruttet smeller fortsatt.

Bokn løper av gårde med doble basstrommer når bandet byr på et høyt energinivå i den nye «The Executor», og denne er blant et knippe rykende ferske låter som blir presentert i kveld. Både nevnte låt, «Ripper» og «Cobra Kai (We Will Sin)» fungerer som en midtpartitroika i konserten, men med et litt ubalansert lydbilde i front – der undertegnede befinner seg under konserten – er det litt vanskelig å si hvor sterke låtene er sånn ved en første lytt.

Når det er tilbake til LP-materialet sitter så «The Armageddon Is Here» bra, og gutta byr videre på sin frenetiske versjon av Kiss’ «I Was Made For Lovin’ You». Her går det unna, og med det får disco-hiten i høyeste grad en tydelig The Cult Of Destiny-behandling. Nettopp tempoet og energien bandet byr på skaper en småheftig konsertopplevelse, men kanskje kunne bandet tjent på å hente frem «Brother», for å skape litt mer variasjon i settet.

«Coming From The North» og den nye «Out Of The Ashes» setter punktum for kvelden, og avslutningsvis befinner både Marchand og Mr. Damage seg på bordene foran scena, og er med det helt oppe i trynet på publikum på første rad. Nettopp det passer seg godt da The Cult Of Destiny også har vært rimelig rett i trynet musikalsk sett.

Jan Dahle