Mer klassisk metal


Spirits Of Fire «Embrace The Unknown»
Frontiers

All star-bandet Spirits Of Fire slapp sin selvtitulerte debut i 2019, og siden den gang har Fabio Lione (Rhapsody) overtatt mikrofonen etter Tim «Ripper» Owens. Bandet ellers er det samme, hvilket vil si gitarist Chris Caffery (Savatage), bassist Steve DiGiorgio (Testament) og trommis Mark Zonder (Fates Warning), og kvartetten står fortsatt for klassisk metal.

Det er riffing i Judas Priest-gata som innleder albumåpner «A Second Chance», og det understreker hvilket musikalsk landskap vi befinner oss i. Dette handler da også mye om Cafferys gitarer, og samtidig er låtmaterialet i stor grad kreert av nettopp gitaristen. På sistnevnte felt fungerer det relativt bra for Spirits Of Fire, samtidig som rytmeseksjonen tilfører det småheftige.

Det følger på med den tidvis seigere «Resurrection», og her får Caffery godt spillerom i første del, i tillegg til å få strødd godt med sologitar utover i sporet. Lione tilfører passe rå vokal, mens han legger mer melodiske vokallinjer i «Wildest Dreams». Her er Spirits Of Fire i det hele tatt på sitt mest melodibaserte, der også gitarene byr på sterk melodibruk.

«Embrace The Unknown» byr i enkelt og greit på mye god metal, og både groovet og riffing er bra i «Into The Mirror», mens «Sea Of Change» inneholder noen balladeelementer. Samtidig kunne nok platas spilletid vært noe redusert, og de svakere «My Confession» og «Hearts In The Sand» kunne i så måte kanskje vært luka bort, selv om sistenevnte er god på riff- og solosiden.

«Shapes Of A Fragile Mind» byr på en del tøffe elementer, der gutta også er på sitt mest tekniske. Som en stor kontrast kommer den godkjente balladen «Remember My Name» mot slutten av albumet, før «Out In The Rain» avslutter skiva med Spirits Of Fire på sitt mest episke, og med småsymfoniske elementer. Sluttresultatet er et godt album.

Jan Dahle

Reklame
Mer klassisk metal