Pink Floyd «P.U.L.S.E.»
Pink Floyd
Pink Floyds siste turne fant sted i 1994, og underveis fikk vi oppleve bandet to kvelder på Valle Hovin. Dessverre valgte David Gilmour og hans mannskap å kjøre to relativt identiske konserter i Oslo, men andre byer der britene spilte flere kvelder ble gjerne hele «The Dark Side Of The Moon» henta frem på en av konsertene. Det var da også nettopp en slik begivenhet som ble festa til film da orkesteret avslutta turneen med et par uker i Londons Earls Court. Nå er konserten gjort tilgjengelig på både DVD og BD.
«P.U.L.S.E.» ble opprinnelig sluppet på VHS i 1995, og i 2006 fant den veien ut i verden på DVD-formatet. Da forbrukslånsboksen «The Later Years 1987-2019» så ble sluppet i 2019 hadde filmen fått en oppgradering i form av ny redigering, og det er denne versjonen som nå endelig er sluppet som separat utgivelse.
Når Richard Wright og Jon Carin innleder «Shine On You Crazy Diamond», og David Gilmour etter hvert kommer inn med sine fortreffelige gitartoner, er standarden for 144 minutter med nytelse satt der gutta svever seg inn i en av Pink Floyds mest klassiske låter i påvente av at Nick Mason trommer det hele mer i gang.
Bandet rundt Pink Floyd-trioen er i hovedsak det samme som på foregående turne, men saksofonist Dick Parry returnerer etter å ha spilt på noen av bandets største klassikere fra syttitallet. Han utmerker seg allerede i åpningslåta. På korsiden har det også vært utskiftninger siden sist, og spesielt merker man seg at «Stop!»-dama Sam Brown nå er på plass.
Det betyr at Brown, den ferske Claudia Fontaine, og en returnerende Durga McBroom får utfolde seg i «The Great Gig In The Sky» når vi i kveldens andre sett er inne i «The Dark Side Of The Moon»-sekvensen. Før vi kommer dit serverer bandet en miks av nytt og gammelt, og suverene «Learning To Fly» følger som låt nummer to med ypperlige bidrag fra bassist Guy Pratt og perkusjonist Gary Wallis, før gitarist Tim Renwick legger en god solo.
Den da ferske «The Division Bell» presenteres med fire smakebiter, og både «High Hopes» – med herlig slidespill fra Gilmour – «Take It Back», «Coming Back To Life» og «Keep Talking» står seg så visst godt i en Pink Floyd-konsert. Det samme gjør Gilmours glansnummer «Sorrow», der gitaristen virkelig får utfolde seg, og siste halvdel av låta er direkte mektig.
Visuelt handler det om det storslåtte med mye lys, lasere og selvfølgelig filmer på rundskjermen. Det er flott å se på dette, selv om formatet fortsatt er 4:3. Lydproduksjonen er også upåklagelig, så her er det usedvanlig lite å sette fingeren på ettersom showet skrider frem, og det første settet avsluttes med «Another Brick In The Wall (Part 2)» og «One Of These Days», der vi får hilse på den ondest utseende grisen i Pink Floyds historie.
Det andre settet er altså «The Dark Side Of The Moon», og dermed trenger vel ikke denne delen av konserten egentlig en nærmere presentasjon. Alt er nemlig som det skal være her, der bombeflyet krasjer på slutten av «On The Run», klokkene ringer innledningsvis i den aldeles fenomenale «Time», kassaapparatet klinger i en utvida «Money», og «Us And Them» er like flott som alltid.
Etter formørkelsen gjenstår kun ekstranumrene, og de er av det opplagte slaget der «Wish You Were Here», «Comfortably Numb» og «Run Like Hell» setter punktum. Dessverre skulle dette også i all hovedsak bli slutten på Pink Floyds konserthistorie – Live 8 gjenforente riktignok alle de fire bandmedlemmene fra den klassiske perioden for en finale i 2005 – men denne siste fulle runden er altså glimrende dokumentert med «P.U.L.S.E.».
Det er over to og en halv time med bonusmateriale her, og alt videostoffet fra perioden rundt «The Division Bell» og «P.U.L.S.E.» som var å finne i «The Later Years 1987-2019» er med. Noe av det som var på den opprinnelige «P.U.L.S.E.»-DVD-en er derimot utelatt, og da blant annet «Marooned»-opptaket fra Oslo.
Her innledes bonusdisken med de opprinnelige videoene til «Take It Back» og «High Hopes», der sistnevnte er rimelig typisk Hipgnosis i stilen. Deretter følger «Marooned»-videoen som ble kreert i forbindelse med jubileumsutgava av «The Division Bell» i 2014. Videre kommer noen opptak fra øvinger på Earls Court, og ti av filmene som ble vist på skjermen under konsertene.
Noen små dokumentarer er av varierende interesse, men intervjuene med deler av crewet som ser tilbake på turneen er godt stoff. Til slutt får vi også innlemmelsen av Pink Floyd i Rock And Roll Hall Of Fame, og det er Smashing Pumpkins’ Billy Corgan som leder an seremonien, før han også opptrer med Gilmour og Wright når de fremfører en nedstrippa «Wish You Were Here».
Med det er fem timer dokumentasjon fra Pink Floyds siste fase som aktivt band unnagjort, og dette er helt obligatorisk stoff for fansen. Nå er det hele også pent pakka inn i en boks der det pulserende lyset er tilbake, og du får også med ei bok med bilder fra turneen.
Jan Dahle