Fransk prog


Lalu «Paint The Sky»
Frontiers

Lalu er den franske tangentisten, komponisten og produsenten Vivien Lalus lekegrind, og mannen er nå fremme ved album nummer tre. Opp gjennom åra har besetningen variert, samtidig som en del gjester har vært innom studioet, og når Lalu nå slipper «Paint The Sky» er et vesentlig element i prosjektets progressive rock tidligere Threshold- og nåværende Arena-vokalist Damian Wilson.

Det er relativt intrikat musikk som åpenbarer seg i «Reset To Preset» som innleder albumet, og samtidig er dette «Paint The Sky» på sitt minst iørefallende. Det rytmiske setter et sterkt preg på denne komposisjonen, noe det også gjør i spor som «Lost In Conversation» og det dynamisk oppbygde høydepunktet «The Chosen Ones», samtidig som Wilsons vokal stikker seg frem.

Når «Won’t Rest Until The Heat Of The Earth Burns The Soles Of Our Feet Down To The Bone» kommer som platas andre spor er det et ganske groovy, riffbasert og lettfattelig uttrykk som kommer til overflaten. Samtidig svinger Jens Johansson innom for sitt første av tre innhopp på albumet, så selv om Vivien Lalu selv trakterer tangenter er ikke mannen redd for å slippe til gjester på keyboards, hvilket også betyr at Jordan Rudess og Alessandro Del Vecchio dukker opp underveis på «Paint The Sky».

Joop Wolters legger gode gitarer, mens trommis Jelly Cardarelli altså byr på interessante rytmiske elementer, slik som i «Emotionalised», som ellers er moderat i uttrykket. Når vi er fremme ved albumets tittelspor gjør tidligere Kansas-vokalist Steve Walsh en gjesteopptreden, der det rytmiske igjen tilfører mye spennende, hvilket inkluderer gjestebassist Tony Franklins bidrag. Som et avsluttende bonusspor på albumet får vi for øvrig en instrumentalversjon av låta med Simon Phillips på trommer.

Instrumenteringa på plata er i det hele tatt fremragende, og det skjer mye spennende underveis. Samtidig varieres det musikalske uttrykket, der «Witness To The World» plasserer seg innenfor balladelandskapet, den kortere instrumentalen «Sweet Asylum» består av akustiske gitarer, mens «Standing At The Gates Of Hell» på sin side er komposisjonen der vi får oppleve Lalu på sitt mer jazza.

«We Are Strong» kommer mot slutten av albumet, og fremviser Lalu på sitt mest melodiske, der uttrykket også blir av det ganske moderate slaget. Resultatet er et riktig bra spor som gir Wilson godt spillerom, der man kan ane inspirasjoner fra både Yes og Pink Floyd. Lalu ligger uansett helhetlig godt innenfor progens tradisjoner, samtidig som «Paint The Sky» er et flott album.

Jan Dahle

Fransk prog