Alex «Handle With Care»
Norske Albumklassikere

Når Alex i 1977 går i studioet for å spille inn sitt andre album, «Handle With Care», er mannskapet som backer henne det samme som på debuten som ble sluppet tidligere samme år. Med det er også det håndverksmessige grunnlaget lagt, og i likhet med på forgjengeren er produsent Svein Gundersen også sterkt involvert som låtsnekker.

The Doobie Brothers’ «Listen To The Music» har fått et småfunky groove, med tilsatte disco-strykere, når Alex har lånt låta for å åpne «Handle With Care». Dette fungerer godt, og senere byr Bernard Ighners «Davy» på den rake motsetningen, der det i første del handler om en nedstrippa ballade og platas mest nakne øyeblikk. Albumets resterende sju låter er skrevet av det norske teamet rundt Alex.

«Funky Donkey» er først ut av disse, og dette kuttet lever opp til tittelen der det igjen er funky, med hint av disco, og det tilføres blåsere underveis. At Alex dermed har sluppet et rimelig tidsriktig album er udiskutabelt, selv om det er stilmessige variasjoner utover på plata. Instrumenteringa er også solid, der Brynjulf Blix legger heftige tangenter. De dansbare rytmene er grunnfjellet, og holdes stødige av trommis Per Ivar Johansen og Gundersens bass.

Det er da også når nettopp det rytmiske dominerer «Handle With Care» er på sitt beste, mens balladen «Only You Can Make Me Stronger» føles litt som en transportetappe, selv om dama synger fint. Et sted i det uttrykksmessige mellomsjiktet finner vi så «I Won’t Hold You Down», der Blix er i det litt jazza hjørnet. Gitarist Bjørn Christiansen får på sin side litt mer plass i «One More Saturday Night», hvilket tilfører elementer av det litt rocka.

En platetopp kommer i form av «Baby You’ve Been Good For Me», der vi befinner oss i grenseland mellom funk og rock, samtidig som Blix igjen leker seg med en jazza solo. Dette sporet lever virkelig, og når Christiansen røffer det til med gitarsoloen blir dette smårått. Dette i kontrast til det mer polerte når strykerne igjen er en hovedingrediens i den groovy «Feel A Love».

Den nesten åtte minutter lange «I Gotta Feel Something» avslutter plata, og her innledes det med et litt utsvevende parti, før det igjen styres inn på det groovy, med Gundersens bass i en ledende rolle. Melodimessig er dette et stykke unna plata på sitt beste, men musikerne får det likevel til å fungere bra der de får utfolde seg litt ekstra. Med det har de involverte også gjort en god jobb gjennom 40 minutter med syttitallsrytmer.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle