Dame med særegen stemmebruk


Lillie-Ane «Forklar Farge»
Norske Albumklassikere

Lillie-Ane Johansson var blant annet et element i Plann, men i 1983 dro dama ut på ei soloreise, som skulle bestå av kun «Forklar Farge». Her befinner Lillie-Ane seg innefor et sprikende utrykk, som til en viss grad kan utfordre lytteren.

Med seg på plata har hun blant andre gitarist Dutte og Plann-tangentist Kikkan Fossum, og låtene har blitt skrevet i fellesskap av Lillie-Ane selv og Dr. T. Resultatet er innledningsvis ganske tidstypisk, samtidig som hovedpersonen har en vidtrekkende vokal, som tidvis drar seg i retning av opera. Dama ble i sin tid sammenligna med Dollie, og faktum er at man hører elementer allerede i åpningssporet, «Meg Selv», som hinter i den retningen. Samtidig er dette ei gitarbasert låt, med inspirasjoner fra new wave.

Når tittelsporet følger, med blant annet piano, aner man også en del Dollie i uttrykket. Lillie-Ane er uansett tøffere i kantene, og særere. Melodiene og uttrykket er rett og slett ikke helt innenfor hva som er ment for hvermansen, hvilket er med på å gjøre dette til interessant lytting, slik som i «Evig Savn», der Knut Bergs bass tilfører mye.

Den todelte «Det Søte Liv» byr på noe som til tider kan beskrives som en galskapsversjon av Dollie, og vokalmessig har man noe av det teatrale fra artister som Kate Bush og Toyah. Det handler også mye om pianoet her, men gitarene fra åpningssporet returnerer i «Søvnløs Natt». Dette røffere uttrykket kler dama godt, samtidig som kontrasten er stor mellom disse gitarlåtene og bruken av piano.

Det mer uptempo åpenbarer seg i «På Fest», mens det er litt mer funky i «Mitt Electro Sekund», og her kommer også Lorentz Hermansen inn med saksofonsolo. Sistnevnte kutt er i det hele tatt et utskudd på plata, men like fullt et høydepunkt på ei helhetlig god skive.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle

Dame med særegen stemmebruk