Creation «Jungle Rhythms»
Norske Albumklassikere
Creations tredje album var «Jungle Rhythms», og her prøver herrene Per Kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad seg på et litt større konsept på deler av plata. Den andre delen byr så på det mer ordinære innen guttas pop.
Det er konseptet som utgjør platas første parti, og fortellerstemmen – som muligens er litt inspirert av Vincent Price og Michael Jacksons «Thriller» – kommer som en innledning i «Prayers For A Lost World». Videre åpenbarer et tidstypisk musikalsk uttrykk seg, samtidig som lydeffekter er med på å skape jungelstemning. Dette er i det hele tatt ganske så gjennomarbeida, og produksjonen til Ulf Wahlberg og Creation er god.
Prosjektet er relativt ambisiøst, og gutta tar på mange måter et langt skritt vekk fra den kommersielle popen. Det bærer uansett over i det litt mer lettfattelige med «Feel Like A Stranger», samtidig som det er et massivt lydbilde. Det blir videre litt mindre rett i trynet med «The Power», men produksjonsmessig handler det likevel om det litt overdådige fra midten av åttitallet, der det stort sett er synther og maskiner som skaper lyden.
«Watching The Sun» er det mest fengende sporet på det som i sin tid utgjorde side 1 på LP-en, og deretter bærer det over på den konseptløse siden. Når «Chinatown» åpenbarer seg er det snakk om fengende pop, og denne sitter bra i all sin munterhet. Det fungerer også greit med balladen «Move A Little Closer», men dette er også et eksempel på at produksjonen til tider kan bli litt i meste laget. Det blir rett og slett lite pusterom for lytteren, men den korte balladen «What Will The Stars Tell Tonight» er litt luftigere.
I «Hey Hey» blir det også litt plass til gitaren, og det er et visst rockeelement et sted inne i høydepunktet «Human Right». Låtene er nok uansett ikke like sterke som på «Blue Sky», samtidig som produksjonen muligens overkjører melodiene litt, men «Jungle Rhythms» er uansett et godt album, der pianoballaden «Never Again» avslutter på et for skiva utypisk vis.
CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.
Jan Dahle