Jon Eberson Group «Stories»
Norske Albumklassikere

Åttitallets Jon Eberson Group satte punktum med album nummer fire, «Stories», og nok en gang befinner Eberson og hovedsamarbeidspartner Sidsel Endresen seg et sted mellom jazz, rock og pop.

Eberson og hans mannskap ønsker velkommen med nettopp «Welcome», og det er et groovy spor vi blir servert her innledningsvis. Bassist Bjørn Kjellemyr og trommis Bjørn Jenssen ligger der stødig bak Ebersons gitarer og Atle Bakkens tangenter, hvilket inkluderer en pianosolo som drar seg inn på det rimelig jazza. På toppen gjør Sidsel Endresen som vanlig en solid jobb.

Produksjonen er aldeles ypperlig, og «Stories» låter rett og slett fenomenalt. Samtidig ligger kvintetten innenfor det moderate jazz-nivået, hvilket gjør at dette fungerer særdeles godt for oss som egentlig ikke er jazz-mennesker. Når det følges på med «Time Won’t Wait» er det snakk om det melodiske, samtidig som instrumenteringa er upåklagelig, med mye godt solospill, og Kjellemyrs bass er fortreffelig.

Det blir litt mer krevende for lytteren i «Fairytale», der det er uvanlig rytmebruk, mens Eberson selv legger både tøff elgitar og plukker med et renere sound. Her er det lettfattelige pop-elementet dytta langt ut på sidelinja, hvilket skaper riktig interessant lytting.

Med «Colours» roes det litt ned, før småtunge gitarer og resten av bandet kommer inn. Deretter følger ei musikalsk berg-og-dal-banereise, som inkluderer interessante vokalharmonier. I det hele tatt er «Stories» ei gjennomført plate, der det blant annet er noen små Toto-aktige elementer i skivas tittelspor, samtidig som det hentes inn inspirasjoner fra datidens pop-produksjoner.

Det litt mer neddempa i «So Much Better» krydres med herlig fretless bass, mens Eberson legger fine gitarer utover i komposisjonen, der han topper seg med en avsluttende solosekvens. Igjen er det smakfullt, og samtidig musikalsk spennende. Den todelte «Birds Of A Feather» avslutter så det som var LP-versjonen av «Stories» på litt svevende vis, men på denne ferske CD-utgivelsen er det også lagt på to bonusspor fra kassettutgivelsen.

Endresens stemme er i fokus i det innledende og rolige partiet i «You Make Me Laugh», og nok en gang skaper rytmeseksjonen et godt groove når den kommer inn. Eberson byr så på nok en glimrende solo, der han slår seg godt løs mens bandet bygger det opp rundt ham. Når det fades ut føles det som om solosekvensen i stedet burde fortsatt inn i uendeligheten.

Den litt uptempo «Hello Again» avslutter så det som er et solid album på relativt lettfattelig vis, der man underveis kan glede seg over en orgelsolo. De jazza vokalharmoniene er også tilstedeværende, før vi får en saksofonsolo. Med det går Jon Eberson Group ut på høyden.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle