Beat og pop


The New Beatnicks «And Now! The New Beatnicks»
Norske Albumklassikere

The Beatnicks ble etter hvert til The New Beatnicks, og etter kun å ha sluppet singler og EP-er i perioden 1962 til 1966 var det nytitulerte bandet endelig klar for albummarkedet i 1967 da «And Now! The New Beatnicks» så dagens lys. Kvintetten frontes nå av fremtidig Titanic-medlem Kjell «Kjaperud» Asperud, og musikalsk er bandet utvilsomt barn av sin tid.

Man aner at The Beatles er blant inspirasjonskildene når den popa «Street Of Misery» innleder albumet, og dette er fengende og fint. Samtidig låter det altså veldig sekstitall, men i motsetning til den nevnte Liverpool-kvartetten har orgelet en relativt stor plass i lydbildet, men også dette på et typisk sekstitallsvis.

Det innledes så balladeaktig i «The End», men tema- og taktskiftene i denne komposisjonen tilfører nesten et prog-preg. Dette fungerer på sin måte der herrene Svein Finjarn og Finn John Andresen legger gitarer, før det roes helt ned med den på en måte instrumentale «The Love Sound», der vokalen kun består av «dududu-ing».

Materialet er i stor grad skrevet av bandet selv, med god hjelp fra spesielt Jack Dailey, og nevnte utflytta amerikaner har i fellesskap med Oddvar Gundersen kommet opp med platas sterke åpningsspor, og den riktig fengende «Just For Myself». Resultatet er ikke på noen måte videre originalt, men albumet byr på mye hyggelig musikk for de som liker sekstitallets beat og pop.

«Leave Me Girl» er nok et eksempel på et fengende refreng, samtidig som banjoen tilfører munterhet underveis. I den først tilsynelatende rene balladen «Your Own Damn Fault» utvides soundet med strykere, og igjen kommer gutta opp med noen overraskende rytmiske vendinger underveis.

«High And Mighty» er litt uptempo, men uten at det blir veldig rocka av den grunn. Dette fordi The New Beatnicks’ sound er basert i den popa sekstitallsmusikken, men det er helt greit når det låter riktig fint i den roligere «Please Stay», der strykerne igjen får spillerom. Dette er i det hele tatt et spor der det skjer mye på instrumenteringssiden, hvilket gjør dette til interessant lytting.

Som en helhet er «And Now! The New Beatnicks» god lytting, selv om spor som «Come To Me» og den litt mer rocka avslutteren «I’m Not Sorry» blir noe anonyme.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle

Reklame
Beat og pop