Utopian Fields «White Pigeon, You Clean…»
Norske Albumklassikere

Grenlandsbandet Utopian Fields rakk å gi ut to album, og «White Pigeon, You Clean…» er det siste av disse. Siden debuten har Bård Tufte Johansen blitt ny vokalist, men ellers er besetningen den samme, og syttitalls-progen ligger fortsatt der som en musikalsk basis.

LP-versjonen av «White Pigeon, You Clean…» ble sluppet i 1990, men på grunn av vinylformatets begrensninger ble «Valley Of Decision » delt i to, og låtrekkefølga ble stokka om i forhold til hvordan bandet hadde planlagt albumet. Med utgivelse på CD får vi nå plata i sin tiltenkte form, bestående av fem spor, der fire av disse klokker inn på 10 til 12 minutter.

Sekstetten holder seg fortsatt mye til det litt neddempa og svevende, slik som på debuten, men når «Fly On Days» innleder albumet rockes det også noe opp, og taktskifter og diverse musikalske temaer skaper variasjon og interessant lytting. Det skorter uansett litt på produksjonssiden, og skiva kunne vært løfta en del med et bedre lydbilde. Musikken vi får i løpet av 50 minutter byr uansett på mye godt.

Den akustiske gitaren brukes flittig og byr blant annet på melodiske elementer, mens litt komplekse rytmemønstre i åpningskuttets mer uptempo partier griper tak i lytteren. Elgitaren konkurrerer videre med orgelet om oppmerksomheten – slik den også gjør her og der utover på skiva – så «Fly On Days» alene er ei spennende musikalsk reise.

Det handler så mye om den akustiske gitaren i «Hazy & Puzzling», som bare passerer fem minutters spilletid, men nå og da drysses det på med elektriske solotoner utover i låta. Vokalmelodiene på plata er på sin side gjerne ikke av de mest lettfattelige, men samtidig blir det mange og lange instrumentalsekvenser i de fire mer episke komposisjonene på skiva.

«Pictures Of Age» blir albumets høydepunkt, der svevende gitarer kan gi en liten Pink Floyd-følelse innledningsvis, og inspirasjonene ligger altså godt forankra i syttitallets prog. Det hele krever en del av lytteren, der de konstante temaskiftene gjør at du må følge godt med, men samtidig er det dermed også stadig noe nytt å gripe tak i.

Det er noen litt jazza elementer i «Change Within», og eller varieres det mellom det småenergiske, det helt neddempa utrykket og det mer svevende, underveis. Den igjen sammensydde «Valley Of Decision» er nå siste spor, og her synger Johansen relativt melodisk over orgelbacking og et tidvis streit rytmemønster, samtidig som de store dynamiske sprikene som alltid er tilstedeværende i musikken, og komposisjonen drar underveis ut i mange retninger.

Med det var også Utopian Fields’ platekarriere over, og gitarist Atle Bystrøm – eller Al DeLoner, som han også kaller seg – skulle noen år senere utmerke seg i Midnight Choir, mens Bård Tufte Johansen skulle gjøre suksess på NRK med blant annet «Lille Lørdag» og «Åpen Post», før han i dag er fast innslag i TV-kanalens fredagsgullrekke som programleder i «Nytt På Nytt».

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle