Litt mellom to stoler


Brødrene Dal «Spektralplate»
Norske Albumklassikere

For oss som vokste opp på sytti- og åttitallet er Brødrene Dal synonymt med særdeles gode TV-stunder på lørdagskveldene, der trioens ekspedisjoner bød på den ene absurditeten etter den andre, kombinert med spenning. I forbindelse med den andre TV-serien, «Brødrene Dal Og Spektralsteinene», tok herrene Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen også med seg sine alter egoer inn i platestudioet, og resultatet ble «Spektralplate».

Albumet innledes med en presentasjon av brødrene i form av «Gaus, Roms Og Brumund», og selv om det tekstmessig fungerer som nettopp en presentasjon, er Nissa Nybergets produksjon og arrangement litt vondt å høre på. Det er for øvrig nevnte Nyberget som står bak platas musikk, mens Lars Mjøen i all hovedsak har skrevet tekstene.

Det låter bedre når vi kommer over i «Curium Umulium Spektral Spektral», som er knytta direkte opp mot den da aktuelle TV-serien, men det faller likevel noe igjennom da det låtmessige ikke er all verden. Dette er også mye av platas gjennomgangsproblem, og samtidig savner man den virkelige galskapen. Dermed ender skiva ofte opp med å falle mellom to stoler.

Det fungerer likevel brukbart med «Robinson Caruso» – med sydlandske elementer som inkluderer spansk gitar – der noen småabsurde innslag viser seg i nok et spor som er direkte knytta opp mot serien. «Huskesang», som mest minner om en barnesang, oppsummerer på sin side «Brødrene Dal Og Professor Drøvels Hemmelighet». Humoren på plata fungerer nok uansett best når Tom Mathisen innfinner seg som fortelleren, og han gjør flere små innhopp, i tillegg til å synge «Fortellersang».

«Brumunds Sang» er litt rock’n roll i utrykket, mens «Det Spøker» tilføres en litt mystisk stemning takket være strykerne. Det er uansett med «Balladen Om Roms «The Kid» Dal» plata topper seg, der denne uptempo låta – med banjo fra Kari Svendsen – er triveligheten selv.

«Brødrene Dal Tema» byr på velkjente toner for alle som husker Brødrene Dal-seriene, og etter hvert drar dette sporet seg tilbake mot albumets start. Dette er en helt naturlig avslutning på «Spektralplate», men som fortelleren påpeker ligger det visst ett spor til her. Det er KLM-guttas definitive klassiker, «Torsken Kommer», og dermed avslutter ei ikke mer enn middels god plate på ypperlig vis.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle

Litt mellom to stoler