L.A. Guns «Checkered Past»
Frontiers

Når det står L.A. Guns på coveret så vet man egentlig aldri hva man får, der det ofte eksisterer to parallelle versjoner av bandet – undertegnede har da også en gang endt opp på konsert med et annet band enn man trodde skulle stå på scena – og samtidig har utgivelsene vært av varierende kvalitet. For denne skribenten er det uansett versjonen med gitarist Tracii Guns – og for øyeblikket vokalist Phil Lewis – som alltid har stått der som den rettmessige L.A. Guns-versjonen, men uten at det har vært en garanti for kvalitet. Det er derfor med en viss spenning man trykker play for skiva med den beskrivende tittelen «Checkered Past».

I det trommis Scot Coogan banker i gang «Cannonball» er det uansett opplagt at gutta byr på energisk rock der dette er uptempo og rett i trynet. Det følges så på med et mer moderat uttrykk i «Bad Luck Charm», men dette blir litt anonymt, selv om midtpartiet tilfører noe litt annerledes. Kvintetten moderer seg så enda mer med «Living Right Now», og her treffes det godt med et mer melodiøst uttrykk, slik det også gjøres i «Knock Me Down».

Det er altså god variasjon på låtmaterialet, og med den delvis akustiske balladen «Get Along» befinner L.A. Guns seg i et John Lennon-landskap. Nå er plata inne i et roligere parti, der også «If It’s Over Now» kan plasseres i balladebåsen samtidig som det er hint av Alice Cooper-inspirasjoner her. Senere kommer det nok ei roliglåt i form av powerballaden «Let You Down». Dette i kontrast til heftig riffing og det litt mer uptempo i «Better Than You» – som også fremviser god bruk av både melodi og dynamikk – og det mer punka uttrykket i «Dog».

Albumet avsluttes med den litt seigere «Physical Itch», og med det har også L.A. Guns levert et godt album, der bandet vinner mye på variasjonen. Dette samtidig som det låtmessige for det meste sitter, og bandet leverer passe rått, samtidig som gitarene byr på mye godt underveis.

Jan Dahle