Tramteatret «Tramteatret»
Norske Albumklassikere

Tramteatret var særdeles aktivt på begynnelsen av åttitallet, og med både TV-serier, plateutgivelser, Melodi Grand Prix-deltakelse og turnerende revyer ble arbeidspresset etter hvert kanskje litt for stort. Teatrets femte album, «Tramteatret», fremviser i alle fall et kollektiv som ikke er helt på høyden tidlig i 1982.

Innholdet på «Tramteatret» er en blanding av utdrag fra revyen «Det Enkleste Er Pistol» og frittstående låter, og resultatet er veldig ujevnt. Det åpner uansett godt med historien om «Lille Kåre», som ikke har det helt enkelt her i livet. Vokalen leveres her av Anders Rogg, og som typisk er fordeles sangen mellom flere av medlemmene utover på skivas elleve spor.

«Det Enkleste Er Pistol» er også et godt kutt, der Tramteatret beveger seg inn i countryens verden. «En Mann» befinner seg litt i samme musikalske landskap, og Per Kjeves fremførelse gjør seg godt. Kine Hellebust klarer derimot ikke å redde «Grønt Som I Fjor». Her treffes det verken når det gjelder melodibruk eller det tekstmessige, og det svikter på begge felt i flere låter. Dermed makter ikke Tramteatret helt å engasjere, slik de så ofte gjorde med sitt varierte musikalske uttrykk.

Dette gjelder i blant andre «Millionærfoxtrot» og «Jeg Har I Grunnen Alltid Vært Der». Samtidig byr albumet på flere gode arrangementer, så det fungerer på enkelte felt. Når det bys på en nyinnspilling av Melodi Grand Prix-bidraget «Det Er Vår Tur Nå» sitter det da også ganske bra, der man aner små inspirasjoner av prog. Den slags elementer dukker for øvrig også opp i «Den Forbudte», som er en god tolkning av Edvard Griegs «Symfoni I C-moll».

Når Liv Aakvik forteller at «Nå Går Det På Data» har Tramteatret kommet opp med tidsaktualitet, som er minst like aktuell i dag. Det samme gjelder når plata avslutter med «Engangssang», som tar for seg bruk-og-kast-samfunnet. Dermed treffer Tramteatret også her til tider på tekstsiden, men det hindrer uansett ikke «Tramteatret» i å bli et ujevnt album.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle