The Enemies «The Enemies»
Norske Albumklassikere

Alle historier har en begynnelse, og før «Optimist», «Mil Etter Mil», Prima Vera, Popol Ace og Lions Of Judea vokste Jahn Teigen opp i Tønsberg, der han i 1965 var med å danne The Enemies. Her spilte han bass samtidig som han var bandets vokalist, og i tillegg til et par singler slapp kvartetten dette selvtitulerte albumet i 1967.

I motsetning til mange av sine samtidsband her til lands skapte The Enemies et album bestående av kun egenkomponert materiale, og det var i all hovedsak organist John Erik Holtan og Jahn Teigen som skrev albumets ti spor. I produsentstolen satt Eva Jørgensen, og det ble skrudd frem et relativt typisk sekstitallssound, med den sedvanlig skjeve stereobruken.

Det er en tydelig pop-snert over det hele når «Pudding Lane» åpenbarer seg, og selv om bandet ikke byr på noe direkte revolusjonerende er melodibruken fin, med det resultatet at det sitter bra i albumets mest catchy spor. Vokalharmoniene er så fremtredende når Holtans orgel legger bakteppet i den roligere «Wishes», samtidig som Freddy Lepsø plukker lett på gitaren, mens «Not Even You» byr på veldig sekstitalls bruk av vokalharmonier.

Orgelet er ofte det fremtredende instrumentet i bandets uttrykk, mens vokalist Teigen for alvor begynner å vise seg frem i den småseige «Blues (Listening)». Også den mer rocka «I Don’t» gir vokalisten en anledning til å legge litt kraft i fremførelsen. «I Think We Finish Now» er på sin side mer melodibasert, og Teigen får lagt mer sjel i stemmebruken i «Imagination Boy», der Lepsø også får dytta inn et par elektriske soloer i ei ellers orgelbasert låt. Mer uptempo er bandet ellers i «Careful Eyes».

Om ikke The Enemies endte opp som store popstjerner leverte bandet ei god plate, og låter som «Little Child» og instrumentalen «Arabian Caravan» – med arabiske elementer og tydelige hint av datidens psykedelia – fungerer bra. Samtidig er «The Enemies» et godt musikalsk tidsbilde, og ikke minst en viktig del av Jahn Teigen-historien.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle