PVC «Emile Berliner»
Norske Albumklassikere

PVC var et osloband som helt og fullt lot seg inspirere av den britiske DIY-bevegelsen, og dermed oppretta bandet sitt Plæstik Records. Der slapp PVC først noen singler, og etter hvert kom albumet «Emile Berliner» i 1981. Da hadde bandet gjennomgått noen besetningsskifter, og på laget kunne man nå finne blant andre vokalist Bitten Forsudd (fremtidig Garden Of Delight) og trommis Eivind Rølles (fremtidig Broadway News og The Monroes).

Trommis Rølles driver på mange måter instrumentalen «Inntogsmarsjen», som åpner plata, og lydbildet er upolert og bærer preg av at PVC har røttene i punken. Enda mer punka blir det så når «Ronald Duck» følger, men dessverre drukner Forsudd litt i bandet rundt henne. Låta i seg selv er grei nok, men ikke noe mer.

Det handler igjen mye om trommene i «Ahh… Ahh… Ahh…», der Forsudds stemmebruk kun består i å fremføre vokallinjer uten ord. Dette blir litt annerledes, men samtidig høres det liksom litt uferdig ut. Denne følelsen av uferdig ligger også over selve produksjonen, men samtidig er det gode tendenser her og der, hvilket gjør «Emile Berliner» til ok lytting.

«De Siste Sekunder» er seigere, og blant låtene som har mest å by på, og «Forsvinn» blir platas vinner. Heller ikke i sistnevnte er uttrykket på sitt mest punka, og det er da også når bandet og lytteren får plass til å puste PVC gjør seg best, selv om den uptempo «Jeg Jakter Etter Kjøtt» også har noe for seg.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle