Lars «Er’u Klar?»
Norske Albumklassikere

Etter megasuksessen med «Livet Er For Kjipt» hadde Lars Kilevold den tøffe jobben det er å komme opp med en oppfølger, men om den kommersielle suksessen ikke skulle gjentas står ikke mannens andre, og siste, soloalbum tilbake for debuten musikalsk sett. «Er’u Klar?» er nemlig nok ei perle innen melankolsk pop.

Geir Pettersens trommer sniker seg inn med interessante rytmer og lydbildet fylles opp med Lars’ piano når «Kjenner Du Frykten?» er første låt ut, og tittelen sier det meste om hovedpersonens sinnsstemning. Det tekstmessige er direkte fascinerende, og samtidig har Kilevold nok en gang kommet opp med sterke låter, mens produsent Ola Johansen har skrudd god lyd, der vi blant annet hører svevende og stemningsskapende toner i åpningskuttet.

Der Lars på debuten hadde Pete Knutsen bak spakene, og produsenten hadde tatt med seg noen Popol Ace-kolleger til å skape vellyden, er det nå mindre meritterte navn som nevnte Pettersen, Espen Bjerke, Morten Lislerud og Frank Wisur som står for instrumenteringa sammen med hovedpersonen selv.

Det følger på med ballade i form av «Hei På Deg». Nå er vi inne på håpløs kjærlighet, og med det er det smådepressive tekstlandskapet fra «Livet Er For Kjipt» lett gjenkjennelig. Det er da også nettopp denne kombinasjonen av flotte låter og det lite muntre på tekstsiden som resulterte i Lars’ særprega uttrykk for 40 år siden.

Det er musikalsk lett og sprettent i «Hakke Peiling», samtidig som temaet er alvorlig nok når det handler om fyren som har endt opp med gravid dame, uten mulighet til å håndtere situasjonen. «Ørken» byr så på en av undertegnedes definitive favoritter blant tekstlinjer når Lars synger «Her er bare ørken, kamelen min forsvant».

Arild Stav krydrer for øvrig med saksofon, mens vår venn sitter og depper. I likhet med debuten kan man igjen fundere på om vi er i nærheten av et konseptalbum, og om det hele veien handler om en og samme person som opplever mye motgang. Dette blir aldri besvart, men temaet er altså gjennomgående depressivt. Det til tross er det fornøyelig å lytte til «Er’u Klar?».

Du blir tatt med inn i ren psykose i «Jubel Og Blod», og vokaleffektene er med på å understreke at det virkelig er i ferd med å tippe over for karen i teksten. Det musikalske uttrykket er også småkaotisk, hvilket er med på å underbygge personens sinnsstemning.

Det er så rett over i anger etter utroskap, og med det et forhold som er i ferd med å rakne fullstendig, når vi er fremme ved «Kun Et Glipp». Til et gyngende musikalsk uttrykk og sterk melodibruk hører vi den angrende synderen forsøke å forklare seg, mens tangentene skaper et forsiktig bakteppe.

Lars’ piano er selvfølgelig et hovedinstrument på plata, og «Så Talentløst» er et spor der nettopp dette instrumentet spiler en hovedrolle, samtidig som det bygger seg opp til et nesten rocka uttrykk. Dette som en kontrast til den nærmest rene pianoballaden «Reiser Fra Deg», der vi møter en person som fremstår som tøffere, og nærmest uten empati. Dette er en helt annen personlighet enn han deprimerte og småredde fyren vi har møtt så langt i Lars sitt univers.

I «Fåkke Sove» er vi så tilbake til denne usikre og grublende karen med et kaotisk liv, og dermed beskriver Lars søvnløshet på ypperlig vis. Samtidig legges det inn en litt røffere gitarsolo i et spor som igjen er blant det mer rocka vi hørte fra Lars på denne tiden.

Avslutningsvis kommer så «Kjør Ditt Eget Løp», som er en ren oppfordring til å leve livet og ikke la seg stoppe. Lars avslutter med det på en måte sin solokarriere – det kom riktignok et par singler etter dette, men de fremstår som et helt annet konsept – med å fortelle lytteren at det til tross for all elendigheten han har fortalt om gjennom to album faktisk finnes håp.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle