Saturday Cowboys «We Like To Watch»
Norske Albumklassikere

Etter kun ett album med The Young Lords gikk Henning Kvitnes videre inn i nok et kortliva band, Saturday Cowboys. Dette var uansett strengt tatt en videreføring av The Young Lords med samme rytmeseksjon, og på gitar kom Kalle Storm Andersen – som også hadde vært innom lordene – og Stein Ramberg inn. Resultatet ble nok en gang kun ett studioalbum, «We Like To Watch».

Det er smårøff rock det handler om når «Saturday Night» åpenbarer seg, og dette er veldig i Casino Steel-gata. Dette kommer naturligvis av at låta er skrevet av nettopp Steel, som sammen med kompis Geir Waade også står for produksjonen på «We Like To Watch». Samtidig er Henning Kvitnes i ferd med å finne sin litt mer rufsete stemme, og med det vokaluttrykket vi etter hvert har blitt godt kjent med. Den roligere «Renegade Man» peker også godt i retning av Kvitnes’ musikalske fremtid.

«Human Cut-Out» er småseig og riktig så melodisk, hvilket gjorde denne til et naturlig singelvalg fra albumet. Også «Lolita Lane» byr på god melodibruk, og i det hele tatt har Kvitnes nok en gang kommet opp med et knippe sterke låter, om helhetlig et ørlite knepp under materialet han kunne by på med The Young Lords.

Variasjonen er også god, der den mer rocka siden igjen åpenbarer seg i «Probably Never» og «Like A Dog Leaves A Blind». I den uptempo «Gone With The Wine» ligger bandet så et sted mellom rockabilly og country, mens «Blame It On The Agent» befinner seg i gitarpop-landskapet. Også den glimrende og smårolige «So Much In Common With Myself» er veldig melodibasert, og her er Kvitnes’ stemmebruk på gåsehudnivå, der mannen tilfører nerve.

Der produsent Steel fikk levere platas åpningsspor er det kollega Waade som har skrevet avslutningskuttet, «Wastin’ Time», der Steel legger piano. Her er Saturday Cowboys igjen tilbake til det røffere rockeuttrykket fra nettopp «Saturday Night», men dette er altså kun en liten del av cowboyenes varierte og solide «We Like To Watch».

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle