Per Bergersen «PB»
Norske Albumklassikere

Per Bergersen hadde tilhold på Røros, og i løpet av åttitallet rakk han å gjøre noen innspillinger, men det ble aldri noe album. Først etter at den unge artisten ble skutt i 1990 så plata «PB» dagens lys, og her er det samla opp studioinnspillinger fra åttitallet og opptak fra en konsert sommeren 1990.

Det er opplagt demolyd som møter lytteren når «Tablidomide Barn» er det første av 26 spor på «PB», og nettopp lydkvaliteten gjør nok dette til en utgivelse for spesielt interesserte. Det er også en viss råskap over en del av mannens musikk, der gitarene er røffe og rett i trynet, og samtidig er Bergersens vokal relativt upolert. Rytmeboksene hemmer på sin side inntrykket, selv om den nesten thrasha «Glitrer Et Lys» sitter ganske godt.

Det blir mye korte låter, og når mannen byr på et mindre rocka uttrykk i «Billene» passeres så vidt minuttet. «Flekken» er på sin side tilnærma fomling på en kassegitar, med vokal som høres litt ut som fyllerør. Så synges det om nettopp det å gå på fylla i «Bo I Container», i nok et akustisk spor. Uttrykksmessig veksler det videre mellom et rent a kapella-innslag og rock i «Oppdragelsessang». Med «Øye» byr Bergersen så, sammen med bandet Røde Hunder, på det mer punka.

En del av låtene har helt klart sin sjarm, og bedre innspillinger hadde opplagt kunnet løfta materialet, men dit rakk Bergersen dessverre aldri å komme. Det er nemlig utvilsomt potensial i låter som «Hemmelig Alene» og den midtempo rockeren «Knut». Samtidig faller en del av innspillingene totalt sammen, slik som «Awful», «Svidd Cornflakes» og «Tanga For To».

På tekstsiden er det for øvrig gjerne lite muntert, slik som i «Cruiser Avgårde», og dette er også blant innspillingene fra en konsert på Røros. Her fungerer ting bedre, der Bergersen opptrer alene med kassegitaren med blant annet en god «Blue To Black». Det er ingen tvil om at dette formatet kledde Bergersen. Også balladen «Ridder Sjanseløs» gjør seg i akustisk tapning, og «Duejakt» fungerer bra. Sistnevnte ble for øvrig sluppet av Gateavisa mens Per fortsatt var blant oss.

Som album er «PB» svært ujevnt, og låtmaterialet hemmes utvilsomt mye av lydkvaliteten. Så kan det selvfølgelig argumenteres for at dette er det som finnes av dokumentasjon over Per Bergersens musikalske liv, og sånn sett har utgivelsen helt klart livets rett.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle