Gary Holton & Casino Steel «No 4»
Norske Albumklassikere

Det fremstår nok noe underlig at når tiden er inne for Gary Holton & Casino Steel i CD-serien fra Norske Albumklassikere, så faller valget på å begynne med duoens siste album, «No 4». Uansett, slik har det nå engang blitt, og selv om hele denne plata er tilgjengelig på den suverene «Anthology», er det helt i orden med Holton & Steel-katalogen som separate CD-er.

Året er 1984, og backingbandet, The Tequila Band, består her av tangentist Bård Svendsen, trommis Carlos Waadeland, gitarist Tony Flake (bedre kjent som Torstein Flakne) og bassist og produsent Bjørn Nessjø. En artig kuriositet er for øvrig det faktum at Ronnie Wood fra The Rolling Stones har tegna coveret.

Gutta baserer seg mindre på coverversjoner på «No 4» enn på tidligere album, og den eneste lånelåta her er platas åpningsspor, og eneste singel, The Ronettes’ «Baby, I Love You». Denne sekstitallspopen fungerer bra i Holton og Steels univers. Albumets låtmateriale er ellers skrevet av duoen selv, samt Torstein Flakne og Andrew Matheson (under pseudonymet Cat Chrysler).

«Blue Eyed Blond» består av gitarriff og tangenter, kombinert med en fengende melodi, og uten å bli et høydepunkt i guttas karriere er denne trivelig. Casino følger på med sin «Along Came Jones», og her befinner vi oss litt i rock’n rollens verden. Det samme gjør vi i den rett frem riffbaserte rock’n rolleren «Cass Won’t Play Rock’n Roll Anymore», selv om tittelen altså indikerer noe helt annet.

«I Wish I Was An Angel» er på sin side mer neddempa med piano og litt svevende gitarer, men samtidig er det noe massivt over de storslåtte trommene som etter hvert kommer inn. Trommene drar så tankene noe tilbake mot «Ruby (Don’t Take Your Love To Town)» når «Billy The Kid» kommer som ei relativt typisk Holton/Steel-låt, og dette blir et høydepunkt på «No 4», der gitarene også tilfører mye.

Med «Pink Shoes» dukker det så opp melodibruk som utvilsomt er inspirert av den tidligere nevnte sekstitallspopen, og dette blir riktig så vellykka. «Auf Wiedersehen, Pet» – som også var tittelen på en britisk TV-serie Gary Holton spilte i på denne tiden – nærmer seg synthpop i uttrykket, og blir med det et utskudd på albumet.

Når plata nærmer seg slutten roes det ned når Casino synger «Summer’s Over», før låta med tittelen «We Gotta Go» treffende nok er siste spor på duoens siste album. Med det er altså et platesamarbeid over, og om ikke «No 4» byr på de aller beste Holton/Steel-låtene, så er dette likevel ei hyggelig plate å lytte til.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle